Kunstig intelligens vever fram bisarre teppestrykk på sosiale medier, som tyder på den plutselige viraliteten til merkelige AI-genererte bilder. Blant disse er en «Rekekristus», skapt av en blanding av reker, squash og til og med bildeler, som har vunnet enestående oppmerksomhet på X-den-tidligere-Twitter og Facebook.
Mens brukere bladde gjennom feedene sine, kom mange over disse merkelige komposisjonene, noe som førte til en rekke reaksjoner som spente fra beundring til hellige utbrudd. Disse AI-skapelsene ble ikke bare bladd forbi og glemt; de akkumulerte interaksjoner i hundrevis av millioner, som bestemt av en nylig analyse fra Stanford Internet Observatory, som gjennomgikk innhold fra 120 sider som viser slike bilder.
Spredningen av dette AI-genererte innholdet har fått øyenbryn til å heves blant forskere, som legger merke til noe mer enn bare en forbigående trend. Bortsett fra å fange nysgjerrigheten med sin merkelige skjønnhet eller sjokkverdi, er disse bildene en del av en større samtale om hvordan anbefalingsalgoritmer på plattformer som Facebook ser ut til å favorisere og forsterke dem.
Renée DiResta, en forsker fra Stanford University, beskrev fenomenet og fremhevet hvordan AI-generert innhold, spesielt med religiøse temaer, fanger offentlighetens oppmerksomhet lett. Disse systemene ser ut til å være designet for å skyve slikt iøynefallende materiale frem i rampelyset.
I tillegg gir spredningen av AI-bilder lys på den medfølgende misbruket av spammere. Ved å utnytte eksponeringen til kriminelle formål, lokker de brukerne mot mistenkelige nettsteder fylt med annonser, og utnytter brukerengasjementet for mindre ærlig vinning.
Som respons på disse nye utfordringene, justerer selskaper som Google allerede sine kjernekriterier for å motvirke AI-innhold av lav kvalitet. Samtidig øker Den europeiske union sitt engasjement for sosiale spørsmål, med Europaparlamentet som setter standarder for å takle vold mot kvinner.
Den AI-genererte «Rekekristus»-bildekunsten er en del av en bredere samtale om teknologisk etikk, ansvarlig algoritmebruk og AI’s påvirkning på kultur og samfunn. Mens artikkelen berører reaksjonene og implikasjonene av slike bilder på sosiale medier, går den ikke grundig inn på disse bredere spørsmålene. Følgende fakta og vurderinger som er relevante for dette emnet:
[Kunstig intelligens og kulturell representasjon:]
AI-generert innhold gjenspeiler ofte dataene den er trent på, noe som kan opprettholde kulturelle skjevheter eller stereotyper hvis datasettene er ubalanserte. Dette er spesielt relevant når AI genererer religiøse eller åndelige bilder, noe som kan være sensitivt og personlig for enkeltpersoner.
[Algoritmisk forsterkning og skjevhet:]
Algoritmene som styrer hvilket innhold som vises på sosiale medier, kan utilsiktet fremme sensasjonelt eller splittende innhold, ettersom det engasjerer brukerne mer, noe som fører til større synlighet. Det har pågått debatter om hvorvidt sosiale medieselskaper bør endre algoritmene sine for å forhindre slik forsterkning.
[Påvirkning på digitale kunstnere og innholdsprodusenter:]
Økningen i AI-genererte bilder kan påvirke digitale kunstnere hvis levebrød avhenger av å skape originalt kunstverk. Det er bekymringer for at AI kan undergrave profesjonelle kunstnere ved å oversvømme markedet med billig og lett tilgjengelig innhold.
[Åndsverkshensyn:]
Lovmessige spørsmål om eierskap til AI-genererte innhold og opphavsrett blir stadig mer vanlig. Grensene for opphavsrettsloven testes når det gjelder hvem som eier rettighetene til slikt arbeid: programmereren, AI’en eller ingen av delene.
[Deepfakes og desinformasjon:]
Bekymringene om misbruket av AI-generert innhold strekker seg utover spam til potensiell skapelse av deepfakes, som er overbevisende men falske audiovisuelle innhold. Dette reiser spørsmål om desinformasjon og evnen til å skille mellom hva som er ekte og hva som er kunstig.
[Fordeler med AI-genererte bilder:]
– Innovasjon og kreativitet blir drevet fram da AI kan kombinere elementer på kreative måter som mennesker kanskje ikke tenker på.
– Det gir en uendelig kilde til innhold for underholdning og forbruk.
– AI kan hjelpe til med å generere plassholder- eller konseptkunstverk, noe som kan spare tid for fagfolk.
[Ulemper med AI-genererte bilder:]
– Det kan skape etiske og moralske dilemmaer, spesielt når man håndterer sensitive temaer.
– Det er en potensiell tap av jobber for visse innholdsskapere ettersom AI blir i stand til å erstatte menneskeskapt innhold.
– Det kan spre desinformasjon og bli brukt til ondsinnede formål som phishing-svindel eller spredning av propaganda.
Deres viktigste utfordring er å sikre at bruken av AI i innholdsskaping er etisk, ansvarlig og ikke skader menneskelige skapere eller forbrukere. Regulering av hvordan AI-generert innhold spres og sikre åpenhet fra kilden er også pågående debatter.
Når nettstedene oppdaterer politikkene for å håndtere dette nye innholdet effektivt, vil det være viktig å følge med på hvordan organisasjoner som Google eller lovgivende organer som EU responderer på utfordringene presentert av AI-bilder.
For ytterligere informasjon om AI og dets bredere samfunnsmessige implikasjoner, gir følgende organisasjoner relevant kontekst og ressurser:
– Stanford University: For forskning om internettovervåkningsanalyse og AI-etikk.
– European Union: For oppdateringer om lovgivning relatert til digitalt innhold og AI-regulering.