Det egyptiske justisdepartementet, i samarbeid med Verdensorganisasjonen for åndsverk (WIPO) og British University in Egypt, avsluttet nylig en avgjørende todagers konferanse som fokuserte på virkningene av generativ kunstig intelligens (AI) på immaterielle rettigheter. Dette arrangementet, som ble avholdt i den nye administrative hovedstaden, trakk ministre, rettsmyndigheter, interessenter innen immaterielle rettigheter, universiteter og eksperter innen både AI og immaterielle rettigheter fra forskjellige arabiske og utenlandske land.
Viktige anbefalinger fra AI-konferansen
Diskusjonene på konferansen resulterte i flere strategiske anbefalinger for å adressere de sammenkoblede problemstillingene knyttet til AI og immaterielle rettigheter:
– Styrke arabisk samarbeid for å håndtere immaterielle rettighetsbrudd der AI er involvert, ved å inngå bilaterale og kollektive avtaler som letter felles mål, spesielt utveksling av informasjon om slike brudd i arabiske land.
– Inkorporere ytelsesindikatorer i nasjonale strategier for AI og immaterielle rettigheter som samsvarer med internasjonale standarder.
– Gjennomføre nasjonal lovgivning fokusert på produksjon, utvikling og bruk av AI-applikasjoner, som tar hensyn til tilknyttede risikonivåer og inkluderer bestemmelser for å fremme innovasjon, fremme den digitale økonomien og oppmuntre til investeringer.
– Endre den 2002 loven om immaterielle rettigheter for å inkludere reguleringer som styrer både de moralske og økonomiske rettighetene knyttet til genererte AI-resultater.
– Offentlige enheter knyttet til AI-regulering bør utstede en veiledning for nasjonal lovgivning og prosedyrenormer som støtter medium og små selskapers engasjement i utviklingen av AI-systemer samtidig som de styrker deres økonomiske bidrag og tiltrekker investeringer i denne sektoren.
– Relevant regulerende organer bør gjennomføre administrative og tekniske tiltak, spesielt utvikling av menneskelige ressurser dedikert til AI-regulering, etablering av databaser for AI-utviklere og -brukere, og tilby nødvendig teknologi for å overvåke AI-applikasjoners innganger, spesielt de med høy risiko som krever avsløring.
– Utførende organer må etablere et sett etiske prinsipper for bruk av AI-applikasjoner for å omfatte rettferdighet, ansvar og gjennomsiktighet, og tjene som en moralsk forpliktelse for alle parter involvert med disse applikasjonene.
– Utdanningsinstitusjoner og forskningssentre oppmuntres til å studere de større implikasjonene av økt bruk av AI på arbeidsmarkedet og læreplaner på universitetsnivå.
– Kompetente myndigheter og sivilsamfunnsorganisasjoner oppfordres til å gjennomføre kampanjer som øker bevisstheten om fordelene og risikoene ved AI, fremme respekt for immaterielle rettigheter, og forstå deres innvirkning på økonomiske indikatorer for både enkeltpersoner og stater.
– Statsmyndigheter bør utvide bruken av passende AI for å forbedre styringen av deres arbeidssykluser og forbedre tjenesteleveransen til borgere, i samarbeid med høyere råd dedikert til det digitale samfunnet og nasjonal AI-strategi.
Disse skisserte trinnene er designet for å hjelpe med å navigere i de juridiske utfordringene som følger med AI-applikasjoner, og legge veien til en mer innovativ, økonomisk vital og etisk ansvarlig bruk av AI i samfunnet.