Microsoft har skapt ein klassifisert AI-modell skreddersydd for amerikanske etterretningstenester, ifølgje Bloomberg. Dette banebrytande modellen utnyttar kapasitetane til GPT-4, men skil seg ut på grunn av sin «luftgappede» natur, noko som tyder at den opererer isolert frå internett. Dette grepet er ein del av ein større innsats for å nytte AI til å handtere data med større ferdigheit over etterretningsoperasjonar.
William Chappell, Microsoft sin teknologisjef for strategiske oppdrag og teknologi, investerte 18 månader i utviklinga av denne «lasta» modellen, og sikra at den er sikker og utelukkande tilgjengeleg for den amerikanske regjeringa.
Chappell påpeika at modellen no er operativ, utstyrt for å prosessere spørringar, generere kode, gjennomgå og analysere filer. Likevel er designet med vilje for å hindre læring frå desse filene for å unngå å kompromittere sensitiv informasjon. Amerikanske etterretningsbyrå vil gjennomføre vidare testingar og akkrediteringsprosedyrar for denne AI-teknologien.
Med vekt på innovasjonen og potensialet til noverande AI-teknologiar i handtering av omfangsrike og ulike datatypar, skreiv tidlegare CIA-strategidirektør, Dennis J. Gleeson, Jr., om den framvaksande rolla til chatbots i desember. Han peika på AI si strategiske skift i interaksjon med massive datamengder.
Sheetal Patel, CIA sin assisterande direktør for senteret for transnasjonale og teknologiske oppdrag, uttrykte på ein tryggheitskonferanse i fjor den internasjonale konkurransen om å integrere generativ AI i etterretningsdata, og understreka USAs ambisjon om å leie dette løpet.
Sidan 2019 har den amerikanske etterretningsgemeinskapen, leia av kontoret til direktøren for nasjonal etterretning, sikta på å revolusjonere dataproessering gjennom AIM-initiativet. Vidare viser stillingsannonser på CIA-nettstaden byrået sitt pågåande arbeid med å tilsetje AI-spialistar for å hjelpe til med deira datahandteringsaktivitetar, med konkurranseutsatte løner som strekker seg opp til $172 000 årleg, ifølgje Business Insider.
Relevante fakta som ikkje er nemnde i artikkelen, men er relevante for temaet, inkluderer:
– GPT-4 er den nyaste iterasjonen av Generative Pre-trained Transformer-serien utvikla av OpenAI, kjent for sin avanserte språkforståing- og genereringskapasitetar. Den kan generere meir kontekstuelt relevante og nyanserte tekstutgangar enn føregjengaren GPT-3.
– Bruken av AI for etterretningsoperasjonar kan i stor grad forsterke fart og effektivitet i dataanalyse, noko som er kritisk i tidsfølsomme situasjonar der store mengder informasjon må gjennomgåast raskt for å identifisere relevant etterretning.
– Det er bekymringar om potensiale for biasede AI-modellar, inkludert dei brukt i etterretning, som kan leie til skjeve analyser eller diskriminering om den underliggande treningsdataen eller algoritmene er feil.
Nøkkelspørsmål, svar, utfordringar og kontroversar knytt til temaet:
– Kor trygg er AI-modellen?
– Kva er dei etiske implikasjonane?
– Korleis vil denne teknologien tilpasse seg til komplekse etterretningsoppgåver?
Fordelar og ulemper ved å nytte GPT-4-basert AI for amerikanske spionbyrå:
Fordelar:
– Betra datanalysekapasitetar, mogeleggjer rask prosessering av store datasett.
– Reduksjon av menneskeleg feil ved datahandtering og analyse.
– Mogeleggjering av å automatisere rutineoppgåver, frita analytikarar for å fokusere på meir kompleks analyse.
Ulemper:
– Risikoen for avhengigheit av AI, som potensielt kan leie til overtru i teknologidreven analyse.
– Mogelegheit for uventa atferd frå AI om den møter data eller scenario som fell utanfor treningsparametera.
– Utfordringar med å validere og akkreditere AI-system for bruk i høgst sensitive og klassifiserte miljø.
Føreslått relatert lenke:
For dei som er interesserte i å lesa meir om Microsoft si involvering i AI-utvikling, kan de besøkje hovuddomenet deira: Microsoft.
Merk at desse opplysningane er nøyaktige pr. siste kunnskapsoppdatering. Domene som er føreslått, har blitt verifisert til å vera gyldig på skrivetidspunktet.
The source of the article is from the blog enp.gr