Arbeidsgivarar nyttar AI for framtida
Ei undersøking koordinert av Access Partnership og Amazon Web Services (AWS) har funne at heile 97% av arbeidsgivarar planlegg å implementere kunstig intelligens (AI)-løysingar innan 2028. Interessant nok strekkjer forventninga seg også til tilsette, der 90% faktisk forventar å samarbeide med generative AI-teknologiar, som ChatGPT, i deira yrkesroller.
Skepsis blant profesjonelle
Sjølv om desse moderne verktøya blir raskt integrerte i ulike bransjar, viser forsking frå Regional Council of Administration of São Paulo (CRA-SP) til eit motsett syn blant aktive profesjonelle. Rundt 68,9% tvilar på om AI kan fullstendig erstatte noverande jobbane deira. Operativt personale, som assistentar og analitikarar, viser mest bekymring, der 32,5% ser potensialet for erstating. Frilansarar (20%), deretter leiande roller som koordinatorar og leiarar (14,7%), og forretningsdrivarar (10,7%) uttrykkjer mindre bekymring.
Dagens bruk av AI og generative teknologiar
Det store fleirtalet av respondentar, 63,9%, nyt alt AI i deira arbeidsrutinar. Meir enn halvparten har innlemma generative AI-verktøy i oppgåvene sine, noko som understrekar ein overgang mot desse nye teknologiske hjelpemidla.
Behovet for kontinuerleg læring
Enkelt undersøkinga til CRA-SP, som spurde 510 forvaltningsfagfolk mellom 3. og 13. april, hadde som mål å forstå penetrasjonen av AI i organisasjonar og daglege operasjonar. Den fann ein sterk samrøyst om nødvendigheita av oppdatering for å handtere nye teknologiar for å vera relevant og konkurransedyktig.
Kven sitt ansvar er det å oppdatere seg?
Når det gjeld kven som bør leie innsatsane for oppdatering, er meiningane ulike. Studien viser at 49,6% meiner det er individets ansvar, medan 29,6% meiner det er arbeidsgivarens plikt. Eit mindretal held utdanningsinstitusjonar (10,8%) og regjeringa (4,9%) ansvarlege. Syna varierer også på tvers av aldersgrupper, der yngre tilsette heller mot arbeidsgivaransvar, medan eldre heller mot individuell innsats.
Viktige spørsmål og svar:
1. Korleis vil AI påverke arbeidsstyrkens dynamikk?
2. Kva er utfordringane med å ta i bruk AI i arbeidsstyrken?
3. Korleis kan tilsette førebu seg på ein integrert arbeidsstokk med AI?
Nøkkelutfordringar og kontroversar:
– Potensialet for jobberverknad er ein stor bekymring sidan enkelte roller kan bli utdaterte.
– Den etiske bruk av AI i beslutningsprosessar og førebygging av fordommar i algoritmar er pågåande debattar.
– Det digitale gapet kan bli større om alle sektorar ikkje har lik tilgang til AI-utdanning og ressursar.
– Det er ei pågåande diskusjon om kven som skal vere ansvarleg for oppdatering: individet, arbeidsgivarar, utdanningsinstitusjonar eller regjeringa.
Fordelar og ulemper:
Fordelar:
– AI kan auka produktiviteten og effektiviteten ved å automatisere oppgåver og analysere store datasett raskt.
– Det faciliterar innovasjon ved å tilby nye verktøy og metoder for å angripe problem.
– AI kan forbetra nøyaktigheita av prognosar innan område som finans, helse og marknadsføring.
Ulemper:
– AI kan føre til jobbtap i sektorar der automatisering erstattar menneskeleg arbeidskraft.
– Det kan vere mangel på gjennomsikt i AI-styrte beslutningar, som fører til tillitsproblem.
– Kostnaden ved å implementere AI-teknologi og opplæring av tilsette kan vere betydeleg for nokre bedrifter.
Foreslåtte relevante lenker:
– For brei informasjon om AI-teknologiar og forsking kan du vurdere å besøke IBM Watson.
– For innsikt i AI-policy og etikk kan Electronic Privacy Information Center (EPIC) vere ein ressurs.
– For å forstå den økonomiske påverknaden av AI, kan du utforske OECD-nettstaden.