Underhaldsbransjen røyster oppfordrar til juridisk vern mot AI-genererte likskapar
Etter den urovekkande realistiske gjenskapinga av skodespelaren Scarlett Johansson si stemme gjennom AI-teknologi, har det vore ein auka etterspurnad etter rettslige tiltak for å regulere bruken av slike dypfakes. I kjølvatnet av desse bekymringane, anbefaler prominente medlemmar av AI-sektoren at Kongressen vedtar spesifikke lover for å beskytte enkeltpersonar mot uautoriserte digitale forfalskingar.
Eit markant røyst i dette initiativet er BSA Software Alliance, som inkorporerer innflytelsesrike aktørar som Microsoft, ein betydeleg investor i OpenAI. Dei har nyleg uttrykt ei offisiell haldning som tilrår ei lovfesta rett som skulle hindre utnytting av digitale dobbeltgjengar utan samtykke, og understrekar viktigheten av å verne ein kunstnar sitt namn, stemme og likskap mot udifinerbar forfalsking og distribusjon.
I takt med at ulike forslag til AI-regulering kretser i Kongressen, er naudsynet av lovgivande handlingsåtgjerder palpabel. Screen Actors Guild‐American Federation of Television and Radio Artists (SAG-AFTRA) støttar «No Fakes Act,» som krev forbod mot å skape eller dele slike digitale forfalskingar utan løyve. Senator Chris Coons frå Delaware, ein medsporar, førebur seg på å innføre ein forbetra draum av lovforslaget i næraste framtid.
BSA sine tilrådingar legg likevel vekt på ein fokusert lovgivningsvei som lettar fjerninga av slike innhald. I tillegg fremjar dei ekslusjon av tenesteleverandørar frå ansvar for brukarhandlingar, samstundes som dei foreslår eit forbod mot verktøy primært utforma for å generere ulovlege dypfakes, forutsatt at dei ikkje forstyrrar AI sine positive applikasjonar.
Den lovgjevande landskapet på delstatsnivå har byrja å utvikle seg, med Tennessee som innførte «ELVIS Act» som avgrensar uautoriserte stemmekloningar, saman med andre delstatar som vurderer liknande tiltak. Likevel, advarer aktørar som Motion Picture Association mot potensielle implikasjonar for ytringsfridomsrettane.
Med skuggen av problematiske digitale kopiar som truar, er den samstemde beskjeden frå industrisakshavarar til lovgjevarane klar: Etablere ein konsistent føderal rettleiande retningslinje er avgjerande både for å beskytte individuelle identitetar og for at kreativ innovasjon kan blomstre.
Viktige Spørsmål og Svar:
1. Kva er ein «dypfake»?
Ein dypfake er ein kunstig intelligensgenerert video, bilete eller lydopptak som framstår realistisk, men er manipulert for å vise nokon som seier eller gjer noko dei ikkje faktisk sa eller gjorde.
2. Kvifor er lovgjeving for AI og dypfakes nødvendig?
Lovgjeving er nødvendig for å beskytte enkeltpersonar mot uautorisert bruk av deira likskap, hindre spreiing av misinformasjon, og beskytte ytringsfridomen samtidig som den balanserer dette med personvern og personlege rettar.
3. Kva utfordringar er knytte til lovgjeving for dypfakes?
Sentrale utfordringar inkluderer å definere juridiske standardar for samtykke, handtere hastigheita til teknologisk utvikling, sikre at lover ikkje kvelar innovasjon eller krenkar ytringsfridomen, og etablere effektive håndshevingsmekanismar for desse lovene.
Viktige Utfordringar og Kontroversar:
– Definere Samtykke: Å skape lover som detaljerar korleis og når samtykke må innhentast for å bruke ein person si likheit, kan vera komplekst. Det er gråsoner som satire, parodi og offentleg interesseunntak som må defineras tydeleg.
– Håndsheving: Identifisering og rettsforfølging av overgriparar kan vera vanskeleg, særleg fordi internett ikkje har grenser og dypfakes kan bli laga og spredd frå kvar som helst i verda.
– Balansere Innovasjon og Regulering: Det er ei bekymring for at for mykje regulering kan hindre utviklinga av AI-teknologiar som har nyttige bruksområde.
– Implikasjonar for Ytringsfridomen: Lovgjevinga må nøye vurdere First Amendment-rettane for å sikre at juridiske vern mot dypfakes ikkje vert verktøy for sensur.
Fordelar og Ulemper:
Fordelar:
– Beskyttar enkeltpersonar si rett til sitt bilete og stemme.
– Har som mål å hindre spreiing av misinformasjon.
– Oppfordrar til ansvarleg innovasjon i AI-teknologi.
Ulemper:
– Kan påverke kreativ uttrykk og ytringsfridomen.
– Kan vera vanskeleg å håndheve internasjonalt.
– Risikerer å bli utdatert raskt på grunn av det raske teknologiske skiftet.
Til slutt, for lesarar som søkjer meir innsikt om AI og relaterte emne, her er nokre pålitelege organisasjonar og nettsider som de kan besøke:
– BSA Software Alliance
– Microsoft
– OpenAI
– Screen Actors Guild‐American Federation of Television and Radio Artists (SAG-AFTRA)
– Motion Picture Association