Etikksekspertar innan kunstig intelligens uttrykkjer bekymringar for ein ny teknologi som er i stand til å digitalt gjenopplive dei avlidne. Denne nye tenesta kan krevje ein gjennomgang, særleg sidan bruk av eit «digitalt bilete av den avlidne» kan medføre psykologisk skade på dei som skapar det og familiar som er involverte.
Ein studie frå University of Cambridge har påpeikt at sjølv om desse tenestene er lovlige, gjer dei det mogeleg for brukarar å delta i samtalar med ein chattebot som representerer late slektningar. Dette representerer ei gjennombrot som let kjære å «komme tilbake til livet», metaforisk sett.
Etablissement som tilbyr denne teknologien rettar seg mot både døende personar og dei som er friske, men som ønsker å etterlate seg ei interaktiv arv for avkomma sine. Studien advarar om at i kjølvannet av desse utviklingane, kan nokre operatørar negligere den avlidnes rettar og utnytte teknologien, noko som potensielt kan forårsaka varig psykologisk skade på familien.
Dr. Katarzyna Nawatchik Basinska frå Leverhulme Centre for the Future of Intelligence ved University of Cambridge uttrykte bekymringar for den raske framgangen innan generativ AI-utvikling. Med tilgang til internett og grunnleggjande kunnskap om AI, kunne brukarar oppvekka ein avliden slektning digitalt, noko som skaper ei «morell tidbombe» som krev grundig etisk vurdering.
Den viktigaste etiske risikoen understrekar viktigheten av å ivareta verdigheit og sikre at posthume rettar ikkje blir krenka for profitt. Misbruk i marknadsføring er eit konkret eksempel, med brukarar som potensielt opplever ubehag når dei digitaliserte slektningane deira utilsiktet promoterer fastfood framfor heimelaga måltider.
Etiske dilemma stig til overflata med framgangen innan teknologi som er i stand til å skape digitale tilnærmingar av avlidne individ. Desse dilemma er ikkje berre juridiske og filosofiske, men også psykologiske og sosiale.
Nøkkelutfordringar og kontroversar som er assosiert med digital oppvaking inkluderer:
– **Samsvarsamtykke og autonomi**: Det største spørsmålet er om den avlidne har gitt samtykke til å bli digitalt gjenskapt og korleis autonomien deira blir respektert etter døden. Kan og bør samtykke antas eller impliserast, og er det gyldig etter døden?
– **Sørgeprosessen**: Korleis påverkar å interagere med ein digital gjenskaping den naturlege menneskelege sorgeprosessen? Nokon argumenterer for at det kan hindre aksept og framgang.
– **Presisjon og autentisitet**: Kor nøyaktige er gjenskapingane, og speglar dei den avlidnes personlegdom og ønskjer nøyaktig? Misrepresentasjon kan leie til forvrengte minne og urealistiske forventningar.
– **Personvern og tryggleik for data**: Den avlidne si personlege data blir brukt for å skape desse digitale avatarane. Det er ei risiko for at denne sensitive dataen kan bli misbrukt, noko som kan føre til potensielle personvernsbrot.
– **Kommersiell utnytting**: Det er ei bekymring for at selskap kan utnytte digital oppvaking for profitt utan omsyn til etiske implikasjonar eller familiens velferd. Dette kan manifestere seg i upassande marknadsføring eller å selje tilgang til digitale gjenskapingar.
Fordelane med digital oppvaking kan inkludere:
– **Forlenga arv**: Lèt enkeltpersonar etterlate seg meldingar eller halde ein tilstade for kjære, noko som potensielt kan lindre smerta ved tapet.
– **Historisk utdanning**: Digitalt gjenskapande historiske personar kunne bringe verdifull utdanning og kulturell erfaring, noko som kunne la folk interagere med fortidens geniar, kunstnarar og leiarar.
Ulempene med digital oppvaking kan inkludere:
– **Psykologisk påverknad**: Negative effektar på mental helse både for dei som skapar det og den avlidnes familie, noko som potensielt kan komplisere sorgeprosessen.
– **Etiske implikasjonar**: Kan leie til upassande bruk og reise spørsmål om verdigheit og rettar til individet etter døden.
– **Samfunnsmessige effektar**: Dei uskarpe linjene mellom liv og død kan ha uforutsette samfunnsmessige konsekvensar, inkludert avhengigheit av kunstige fotsendingar i relasjonar.
For meir informasjon om kunstig intelligens og dei etiske diskusjonane som omgir det, kan du besøke nettsida til Leverhulme Centre for the Future of Intelligence på www.lcfi.ac.uk. Ver venleg å kontrollere URL-en si gyldigheit og overhalde nettsida sine vilkår for bruk og personvernspolitikk.