Søk beskyttelse mot utnytting av kunstig intelligens: I starten av april skrev en kollektiv av anerkjente britiske musikere, inkludert Jess Glynne, bandet Mumford and Sons, Sam Smith, og Zayn Malik, under på et internasjonalt brev der de krevde større sikkerhetsforanstaltninger mot misbruk av kunstig intelligens. Deres primære bekymring handler om å forhindre at kunstig intelligens stjeler vokale stiler og artistlikhetene deres.
Parlamentarisk oppfordring til handling: En tverrpolitisk parlamentarisk gruppe dedikert til musikk har kommet med en klar oppfordring til myndighetene om å regulere bruken av kunstig intelligens innenfor musikkdomenet. Strategien deres dreier seg om å etablere «spesifikke personlighetsrettigheter for å beskytte skaperne og artistene mot misbruk og falske godkjenninger,» avslørte en rapport som ble lagt frem på onsdag. Den foreslåtte lovgivningen bør inneholde ekstra tiltak for å beskytte musikere mot de potensielle eksistensielle truslene som kunstig intelligens utgjør for levebrødene deres.
Advarsel mot ukontrollert utvikling av AI: Lederen for den tverrpolitiske gruppen, Labour MP Kevin Brennan, understreket de alvorlige farene som uhemmet utvikling av kunstig intelligens kan utgjøre for musikere og Storbritannias musikkindustri. Brennan erkjente imidlertid også den positive kraften til kunstig intelligens i å fremme innovasjon og inspirere kreativitet blant kunstnere. Han la vekt på behovet for å utforme politikker som utnytter fordelene med kunstig intelligens samtidig som man demper risikoene, og sammenlignet kunstig intelligens med en tjener som kan bli en fryktelig herre hvis den ikke styres på riktig måte.
Forløperen Elvis Law i USA: Rapporten fra MP-ene fremhevet nylige lovmessige fremskritt i Tennessee, USA, kjent som «Elvis-loven». Denne lovgivningen forbyr kunstig intelligens å replisere stemmene til artister uten eksplisitt samtykke. Inspirert av dette mener britiske lovgivere at Storbritannia ikke bør ligge etter internasjonale jevnaldrende når det kommer til å beskytte skaperes unike personlighet.
Selv om Storbritannia for øyeblikket har visse beskyttelser, som «passing off»-rettigheter, som hindrer imitasjon innenfor den kommersielle sfæren, er effektiviteten av slike lover mot «deepfake»-forfalskninger ennå ikke bekreftet. En talsperson for myndighetene har uttrykt forpliktelse til å støtte artister og den kreative sektoren med å utnytte AI-muligheter, og legger vekt på tillit og gjennomsiktighet i dette samarbeidet. Myndighetsrepresentanter samarbeider nært med interessenter og lover oppdateringer i rett tid.
Økende bruk av AI innen musikkskaping: Fremveksten av AI i musikkindustrien går utover potensielle risikoer; det introduserer en ny æra med musikkskaping. AI kan komponere originale partiturer, utføre lydmastering, og til og med generere hele sanger med tilhørende tekster. Disse teknologiske fremskrittene kan demokratisere musikkproduksjonen, gi flere individer muligheten til å skape og dele musikk, men de reiser også betydelige spørsmål om originalitet og opphavsrett.
Immaterialrettigheter: Eksisterende immaterialrettigheter (IP) lover er kanskje ikke tilstrekkelig rustet til å håndtere den nyanserte utfordringen som AI-generert innhold representerer. Debatten om hvorvidt AI kan ha opphavsrettigheter, rettighetene knyttet til de skapte verkene, og hvordan skaperne av AI er engasjert i dette, er pågående. I Storbritannia anerkjenner for tiden ikke opphavsrett-, design- og patentloven fra 1988 AI som en forfatter, selv om lovgivningen kontinuerlig utvikles for å møte nye teknologiske landskap.
Fremtiden for sysselsetting innen musikkindustrien: Et viktig spørsmål er hvordan AI kan påvirke jobber innen musikkindustrien. AI kan potensielt erstatte visse roller, spesielt innen musikkproduksjon, og dermed påvirke sysselsettingen for produsenter, lydteknikere og studiomusikere.
Den etiske dimensjonen: Etiske utfordringer inkluderer AI’s evne til å generere deepfakes, noe som vekker bekymring rundt samtykke, autentisitet og spredning av feilinformasjon. Når AI forbedres, kan det bli stadig vanskeligere å skille ekte innhold fra AI-generert innhold, noe som påvirker offentlig tillit.
Fordeler med AI innen musikk:
– Innovasjon: AI kan utfordre kreativitetens grenser ved å generere unike komposisjoner og lyder som mennesker kanskje ikke kunne tenke på.
– Tilgjengelighet: AI kan gjøre musikkskaping mer tilgjengelig for enkeltpersoner uten formell musikalsk opplæring.
– Effektivitet: AI kan fremskynde musikkproduksjonsprosessen, fra å mastre spor til å lage bakgrunnsmusikk til filmer og spill.
Ulemper med AI innen musikk:
– Errosjon av kunstnerisk identitet: AI’s evne til å etterligne artisters stiler kan føre til uautorisert bruk av en artists «lyd» eller identitet.
– Påvirkning på sysselsetting: AI kan erstatte menneskelige roller i musikkproduksjonsprosessen, noe som kan føre til tap av jobber.
– Opphavsrettslige spørsmål: AI-generert innhold utfordrer gjeldende opphavsrettslover og reiser spørsmål om eierskap og royalties.
For å holde seg oppdatert på fremskritt innen AI og reguleringer, kan man følge oppdateringer fra fremtredende teknologi- og musikkbransjeorganisasjoner. Relevante domener for oppdateringer ville omfatte organisasjoner som Intellectual Property Office i Storbritannia Intellectual Property Office og internasjonale teknologipolitiske ressurser som WIRED. For banebrytende AI- og etikkdiskusjoner, kan man henvise til AI Policy eller Frontiers journals som publiserer tverrfaglig forskning, selv om sistnevnte er mer akademisk i naturen.
Å utvikle effektiv lovgivning som oppnår det doble målet med å fremme kreativitet og innovasjon, samtidig som man beskytter artistenes rettigheter i den kunstige intelligensens tidsalder, er en nøkkelutfordring for beslutningstakere. Bransjen vil nøye følge med på hvordan Storbritannia og andre land navigerer disse komplekse rettslige og etiske farvannene.
The source of the article is from the blog lanoticiadigital.com.ar