Forfrisking av klassikarar med kunstig intelligens: Målet bak å anvende kunstig intelligens for å fornye klassikarar som «True Lies» har ikkje blitt mottatt med den nostalgi mange kanskje ville forvente. Istadenfor applaus møter 4K-restaureringa av denne filmen med Arnold Schwarzenegger motbør for sitt unaturlig polerte resultat.
Oppgraderingsprosessen gjort under rettleiing av Lightstorm Entertainment, hadde som mål å presentere denne filmen frå 1994 med Ultra HD-kvalitet. Dårlege intelligensassistanse i dette tilfellet er sett på som til skade av nokon, og skapar eit utseende som av visse observatørar er karakterisert som altfor glatt og forvinnande filmens opphavlege struktur. Kritikarar argumenterer for at autentisiteten til filmen har blitt kompromittert, med ansiktsdetaljar og hudteksturar som blir anklaga for å sjå feil ut, med ein nesten gummiaktig framtoning.
Mottakinga av teknologien: Denne spesifikke AI-teknologien har blitt brukt tidlegare av Park Road Post Production, Peter Jackson sitt selskap, og med suksess i å gjennopplive historiske opptak. Dette reiser likevel spørsmål om kva er passarlege slike teknologiar når det opphavlege innhaldet allereie er godt bevart, som med «True Lies.»
Midt i debatten positerer Geoff Burdick frå Lightstorm Entertainment at sjølv om filmen allereie var i god stand, kan AI framleis forbetre mindre feil. Likevel har filmtilhengarar som Luke Ryan, uttrykt sine bekymringar på sosiale media om det perseiverte digitale overprosesseringsarbeidet.
Kontrovers og kulturelle problem: Dette tilfellet skjer i ei større diskusjon om AI si rolle i å modifisere kreative verk. Straummen kjem frå frykta for overtramp som fører til endringar som skygger for kunstnarens opphavlege meining. Med teknologien si potensiale for reinnovasjon kjem også den delikate oppgåva med å balansere restaurering med respekt for det opphavlege kunstverket.
Forståing av AI-restaurering og revisjonisme: Debatten om AI-oppgradering handlar om desse teknologiane forbetrar eller forvrangar dei opphavlege verka dei vert brukt på. Kunstig Intelligens blir stadig meir brukt i filmrestaurering for å rydde opp og forbetre opptaka, men nokre filmtilhengarar og skaparar meiner at det til tider kan strippe filmar for deira unike karakter og historiske kontekst.
Dei kjerne spørsmåla:
1. Bevarar AI-restaurering den opphavlege kunstnaren si visjon eller tolkar den den på nytt?
2. Kan AI-teknologi forbetre sjåaropplevinga utan å endre grunnleggjande eigenskapane til filmen?
3. Kor trekk vi grensa mellom restaurering og revisjonisme?
Svar og utfordringar: Svaret på om AI bevare den opphavlege kunstnaren si visjon avheng i stor grad av korleis teknologien vert nytta. Puritymenn argumenterer for at endringar kan potensielt modifisere regissørens opphavlege meining, medan andre meiner forbetringar er ein del av naturleg framsteg, på same måte som fargelegging blei introdusert for svart-hvitt filmar. Utfordringa ligg i å bruke AI med forsiktig kalibrering for å bevare filmen sin essens mens du betrar kvalitet.
Kontroversar: Den største kontroversen er risikoen for å skape eit «revisjonistisk» kunstverk versus eit restaurert. Kritikarar hevder at nokon AI-restaureringar, som sett med «True Lies,» får eldre filmar til å sjå unaturlige ut, og dermed påverkar regissøri si opphavleg visjon og historisk autentisitet for filmen.
Fordele:
– Betra klarheit og fjerning av imperfeksjonar som kan gjere klassikarar meir tilgjengelege for moderne publikum.
– Bevare filmar som deira opphavlege elementer er øydelagde.
– Potensiale for å revitalisere interessa for klassikarfilm, sikre deira varigheit.
Ulemper:
– Mogleg endring av filmens opphavlege struktur og atmosfære.
– Risiko for «overreining» som kan resultere i tap av detaljar, gi karakterar og scener ein kunstig framtoning.
– Etiske bekymringar ved å endre ein kunstnars verk utan deira samtykke.
For dei som er interesserte i meir generell informasjon om AI si rolle i kreative bransjar, vil nyttige startpunkter vere dei offisielle nettsidene til AI-selskap som spesialiserer seg på digital media, som DeepMind eller OpenAI. Desse lenkene gir innsikt i dei breie kapasitetane til AI-teknologiar og deira implikasjonar for ulike sektorar, inkludert filmindustrien. Ver alltid sikker på at URL-ane som er gitt er truverdige og gyldig før du utforskar dei vidare.
The source of the article is from the blog zaman.co.at