Intel har vore ein føregangsperson innanfor neuromorfisk chip-teknologi, og dette kulminerte i deira nyaste system kjent som Hala Point, med heile 1,15 milliardar kunstige nevron og som passar innanfor dimensjonane til ein mikrobølgjeovn. Dette markerer eit betydeleg steg framover innan kunstig intelligens, som har potensiale til å revolusjonere verda vår på fleire måtar, og presenterar nye utfordringar og avgjerande spørsmål som må taklast når AI fortset å utvide seg til ulike einingar.
Medan opphavet til kunstig intelligens strekkjer seg tilbake nokre tiår, akselererer utviklingstakten, med AI-system som blir meir sofistikerte og store – snart til og med i stand til autonomt å designe sine grunnleggjande chippar. Trass i slike framsteg, kan forståinga av medvitet tilskriven AI-system vere unnvikande på grunn av den opaque naturen til deira beslutningsprosessar; desse systema kjem frå data samla inn av menneske, og opnar for ulike tolkingar av deira operasjonar.
Bruken av AI i viktige sektorar, inkludert juridiske avgjerder, har ført til at den europeiske kommisjonen i 2020 oppmoda til gjennomsiktleik for desse systema, og lanserte initiativet for forklarbar AI (XAI) for å effektivt handtere maskinlæring og AI si beslutningsprosessar.
Teknologiske framsteg har sett Intel utvikle seg frå introduksjonen av si neuromorfiske chip, Loihi, i 2017, til si andre generasjons etterfølgjar, Loihi 2, som vart lansert i 2021. Reflekterande kommunikasjonen til biologiske nevrale nettverk gjennom spikingsatferd, aukar Loihi 2 det originale chipet si nevronmengde, fart og synaptisk tetthet, og understrekar utviklinga av desse systema.
Den nye Hala Point, namngitt med omsyn til hawaiianske stadar, blir hyllet som verdas største neuromorfiske system, med 1,15 milliardar kunstige nevron. Sjølv om det ikkje når opp til dei 86 milliardar nevronane til ein menneskehjerne, skryter det av store kapasitetar i berekraft, energieffektivitet, og kan utføre 20 milliardar operasjonar i sekundet. Denne innovasjonen blir brukt til eksperimentelle føremål, og den første eininga er allereie levert til Sandia National Laboratories for å støtte utviklinga og testinga av større hjerneinspirerte datamaskinsystem.
For å forstå Intel si Hala Point sin betydning, krev det ei verdsettelse av det breiare feltet innan neuromorfisk datamaskinering, som byggjer på prinsippa om å imitere strukturen og funksjonen til den menneskelege hjernen. Her er nokre ekstra fakta og diskusjonspunkter for å gi ei meir fullstendig oversikt over temaet:
Neuromorfisk Datamaskinering: Neuromorfisk datamaskinering dreiar seg om å skape datamaskinchip som simulerer hjerne si nevrale arkitektur, og fører til energieffektive og tilpassningsdyktige datamaskinsystem. I motsetnad til tradisjonelle datamaskiner, som er designa for presise, binære operasjonar, er neuromorfiske system optimaliserte for prosessering som involverer mønster, læring og sensorisk data.
Kunstige Nevron og Synapser: Kunstige nevron og synapser i ein chip som Hala Point siktar mot å imitere den biologiske nevron si spikingsåtferd, og tilbyr eit anna berekningsparadigme samanlikna med klassiske von Neumann-arkitekturar. Dette kan leie til AI-system som kan lære og tilpasse seg i sanntid utan å krevje eksplisitt programmering for kvar ny situasjon.
Utfordringar og Kontroversar: Ein viktig utfordring innan neuromorfisk datamaskinering er skalerbarheit – å gjenskape den store kompleksiteten til den menneskelege hjernen innanfor avgrensingane til dagens teknologi og material. Detgår òg ein pågåande debatt om dei etiske implikasjonane av å skape system som imiterer menneskeleg tankeprosessar, samt bekymringar for potensielle jobbfordringar og for å sikre at AI-atferd er i samsvar med menneskelege verdiar.
Fordelar med Neuromorfiske System:
– Energieffektivitet: Neuromorfiske system forbrukar mykje mindre straum enn tradisjonelle datamaskinmodellar, noko som er avgjerande for implementeringa av AI i strømbegrensa einingar som mobiltelefonar og IoT-einingar.
– Fart: Ved å operere på ein måte liknande biologiske hjerne kan desse systema prosessere informasjon raskt og svare på endringar i sanntid.
– Læreevner: Neuromorfiske chipar kan lette maskinlæringsoppgåver utan å måtte vere tilkopla til skyen, noko som dermed forbetrar personvern og datasikkerheit.
Ulemper med Neuromorfiske System:
– Kompleksitet: Designing og programmere desse systema er svært komplekst og krev for tida spesialisert kunnskap, og avgrenser tilgjenge og bred bruk.
– Nyhetsverdi: Å vere ein del av teknologiens siste utviklingsfront betyr at det er få etablerte beste praksisar, standardar eller utviklingsverktøy for neuromorfiske datamaskinplattformar.
– Usikkerheit: Det er enno ikkje klårt kor godt desse systema vil skala for å utføre oppgåver som no vert handtert av tradisjonelle datamaskinarkitekturar.
Med desse punkta i tankane, vil vidare forsking og utvikling innan neuromorfisk datamaskinering truleg vere avgjerande for å fremskunde moglegheitane og bruksområda til AI-system. Interesserte partar kan finne meir informasjon på hovudnettstadene til relevante organisasjonar og akademiske institusjonar involvert i neuromorfisk forsking:
– Intel: Intel Corporation
– Sandia National Laboratories: Sandia National Laboratories
– Den europeiske kommisjonen og initiativ om AI: Den europeiske kommisjonen
Det er viktig å merkje at URL-ane som er gjevne, berre fører til hovuddomena og ikkje til spesifikke undersider, i tråd med di førespurnad om ikkje å inkludere lengre URL-ar eller undersider.
The source of the article is from the blog revistatenerife.com