Meir enn 50% av den globale befolkninga vil delta i val i år. I 2024 vil anslagsvis 2 milliardar menneske over heile verda stemme i val på ulike skalaer.
Vil desse vala vera frie for manipulasjon og innblanding? Det virkar ganske usannsynleg. Visse land er kjende for å utnytte og forstyrra dei demokratiske prosessane til andre. Til dømes er Kina blitt skulda for å bruka kunstig intelligensgenerert innhald for å spreia uro i USA. Ved å forsterka falske profilar siktar Kina mot å samla etterretning om amerikanske veljars hovudskiljeliner, og dermed dyrka divisjonar og påvirkar den offentlige meininga. Microsoft hevdar at Kina tidlegare forsøkte ein informasjonskampanje med AI-generert innhald under presidentvalet i Taiwan i januar, og dei spår at Kina vil nyttja liknande metodar for å påvirka val i Sør-Korea og India.
Likt med Kina, forventar ein at Russland vil blanda seg inn i vala til sine nærliggjande EU-land (og kan allereie ha begynt å gjera det, sidan internettstader til minst tre nederlandske parti vart angripne i ljoset av Europaparlamentsvalet i starten av juni).
Gitt kampanjane som allereie er avdekka, ser det ut til at Kina og Russland (og moglegens Iran og Nord-Korea) vil nytta følgjande taktikkar for å forstyrra frie og demokratiske val:
1. Manipulasjon av sosiale medium – den enklaste og mest utprøvde metoden. Først nytta under presidentvalet i USA i 2016 (gjennom Fakebook-annonseskjemaet – skandalen Cambridge Analytica). Denne metoden held fram med å vera effektiv i val over heile verda.
Ytterlegare innsikt i valinnblanding globalt
I tillegg til dei tidlegare nemnde taktikkane for valinnblanding, er det fleire kritiske aspekt å ta omsyn til i det veksande landskapet av globale val. Å forstå nyansane av mogleg innblanding kastar lys over utfordringane ein står overfor i å oppretthalda integriteten til demokratiske prosessar.
Kva er dei mest vesentlege spørsmåla knytta til valinnblanding, og korleis kan dei adresserast?
Eit avgjerande spørsmål handlar om teknologien sin rolle i å letta innblanding. Som sett i tidlegare høve har land som Kina og Russland nytt avansert teknologi, inkludert kunstig intelligens, for å manipulera sosiale medium og påverka den offentlige meiningsdanninga. Å handtera denne utfordringa krev robuste cybersikkerhetstiltak, internasjonalt samarbeid og meir gjennomsiktighet i digital annonsering.
Nøkkelsfaktorar og polemikk:
Ei av hovudutfordringane knytta til valinnblanding er vanskelegheita med å identifisera kjelda til innblandinga. Å fastsetja den nøyaktige kjelda til innblanding, særleg når aktørar nytter sofistikerte metodar for å maskera verksemdene sine, reiser eit vesentleg problem for valmyndigheiter og cybertryggleikseksperter. Polemikken oppstår ofte når anklagar om innblanding blir retta utan konklusivt bevis, noko som leier til debattar om truverdigheten til valresultat.
Fordelar og ulemper:
Fordelane med å handsama valinnblanding inkluderar vern av demokratiske prinsipp for frie og rettferdige val, bevara truverdigheten til valprosessar og beskytting av nasjonars suverenitet mot ytre påverknad. På den andre sida ligg ulempene i mogleg aukande spenningar mellom land, erosjon av tillit til demokratiske institusjonar og utbreiing av desinformasjon som undergraver folkeopini…
For ytterlegare innsikt og ressursar om valinnblanding i heile verda kan du undersøkja nettsida til Den internasjonale stiftinga for valsystem på ifes.org. Denne organisasjonen tilbyr verdifull forsking, rapportar og verktøy som er retta mot å fremja valintegritet og motverka innblanding i demokrati globalt.
Ved å halda deg informert og aktivt delta i diskusjonar om valinnblanding, kan interessentar bidra til å redusera risikoen som eksterne aktørar utgjer for å undergrava det demokratiske prosessen. Varsomheit, gjennomsiktighet og samarbeid mellom nasjonar er avgjerande for å verja de grunnleggjande prinsippa for demokrati i ein stadig meir samankopla verden.