Meir enn 50% av den globale befolkninga vil delta i val i år. I 2024 vil omlag 2 milliardar menneske verda over avgje sine røyster i val på ulike nivå.
Vil desse vala vere frie for manipulasjon og innblanding? Det synest heller usannsynleg. Nokre land er kjende for å utnytte og forstyrre andre sin demokratiske prosess. Kina er til dømes anklaga for å nytte kunstig intelligens-generert innhald til å spreie uro i USA. Ved å forsterke falske kontoar siktar Kina på å skaffe seg opplysningar om amerikanske veljarar sine viktigaste skiljelinjer, noko som vidare aukar splittelser og påverkar den offentlige meiningsdanninga. Microsoft hevdar at Kina tidlegare prøvde ein informasjonskampanje med AI-generert innhald under presidentvalet i Taiwan i januar, og dei spår at Kina vil nytte liknande metodar for å påverke val i Sør-Korea og India.
Likt Kina er det forventa at Russland vil blande seg inn i vala til sine naboar i Den europeiske union (og dei kan allereie ha starta, sidan nettsider til minst tre nederlandske parti vart angripne i samband med Europaparlamentsvalet i starten av juni).
Med tanke på kampanjene som allereie er avslørt, ser det ut til at Kina og Russland (og kanskje òg Iran og Nord-Korea) vil nytte følgjande taktikkar for å forstyrre frie og demokratiske val:
1. Manipulering av sosiale medium – den lettaste og mest effektive metoden. Først brukte under presidentvalet i USA i 2016 (gjennom Fakebook annonseordninga – Cambridge Analytica-skandalen). Denne metoden blir framleis nytta effektivt i ulike globale val.
Ytterlegare innsikt i valinnblanding verda over
I tillegg til dei tidlegare nemnde taktikkane for valinnblanding finst det fleire vesentlige aspekt å ta omsyn til i det aukande landskapet av globale val. Å forstå nyansane i potensiell innblanding kastar lys over utfordringane ein står overfor med å ivareta integriteten i demokratiske prosessar.
Kva er dei viktigaste spørsmåla kring valinnblanding, og korleis kan dei adresserast?
Eit viktig spørsmål går ut på teknologien si rolle i å lette innblanding. Som tidlegare sett har land som Kina og Russland nytta avanserte teknologiar, inkludert kunstig intelligens, for å manipulere sosiale medium og påverke den offentlige meiningsdanninga. Å takle denne problemstillinga krev robuste datasikkerheitsmessige tiltak, internasjonalt samarbeid og auka gjennomsikt i digital annonsering.
Sentrale utfordringar og kontroversar:
Ein av hovudutfordringane knytta til valinnblanding er vanskelegheita med å tilskrive. Å fastsetje den eksakte kjelda til innblanding, spesielt når aktørar nyttar sofistikerte metodar for å skjule aktivitetane sine, utgjer ein vesentlig utfordring for valmyndigheiter og datasikkerheitsekspertar. Kontroversar oppstår ofte når påstandar om innblanding blir framsette utan konklusivt bevis, noko som leier til debattar om truverdien til valresultat.
Fordelar og ulemper:
Fordelar med å handsame valinnblanding inkluderer å verne dei demokratiske prinsippa med frie og rettferdige val, å ivareta truverdigheten i valprosessar og å beskytte nasjonane sin suverenitet mot ekstern påverknad. På den andre sida ligg ulempene i potensiell eskalering av spenningar mellom land, erosjon av tilliten til demokratiske institusjonar og spreiing av misinformasjon som undergraver den offentlege diskursen.
For ytterlegare innsikt og ressursar om valinnblanding verda over, kan du utforske nettsida til den internasjonale stiftinga for valsystem på ifes.org. Denne organisasjonen tilbyr verdifull forsking, rapportar og verktøy med sikte på å fremje integriteten i val og motverke innblanding i demokratiane globalt.
Ved å halde seg informert og engasjere seg aktivt i diskusjonar om valinnblanding, kan interessentar arbeide med å redusere risikoen som eksterne aktørar utgjer for å undergrave den demokratiske prosessen. Varsomheit, gjennomsikt og samarbeid mellom land er avgjerande for å tryggje dei grunnleggjande prinsippa for demokrati i ei stadig meir samanknytta verd.