Meta si Kunstig Intelligens (AI)-planar støyter på regulative hindringar i Europa
Metas planar om å utvikle sine store språkmodellar (LLM) ved å bruke innhald som vaksne deler på Facebook og Instagram, støyter på forseinkingar grunna førespurnader frå det irske datavernrådet (DPC), på vegne av europeiske datavernbyrå. Sjølv om dei har inkludert tilbakemeldingar frå reguleringsmyndigheitene sidan mars og praktiserer opent og gjennomsiktig, meiner Meta at denne avgjerda hindrar innovasjon og utvikling av AI i Europa, og utset dei potensielle fordelane desse teknologiane kunne ha ført med seg til europeiske borgarar.
Metas Forplikting til Å Bruttgjera Kløften innan AI
Selskapet hevdar å følge europeiske lover og reglar og understrekar at deira AI-praksisar er blant dei mest transparente i bransjen, i motsetnad til fleire konkurrentar. Meta er fast bestemt på å levere førsteklasses AI-opplevingar globalt, inkludert i Europa, og anerkjenner nødvendigheita av å ta med lokal data for å unngå å tilby ei undermoden oppleving. Likevel har denne haldninga ført til ein midlertidig manglande evne til å introdusere Metas AI i Europa.
Engasjement med europeiske reguleringsorgan
Meta held fram med å samarbeide med DPC for å sikre at Europa ikkje blir liggande etter i den globale AI-innovasjonskappløpet. Ein utsett lansering gir tilleggstid til å vurdere spesifikke førespurnader frå Storbritannias kommisjonærkontor (ICO) for å forbetre brukaropplevinga før AI-treninga startar.
Tidlegare kommunisert til europeiske borgarar er Metas AI-tilbod allereie tilgjengeleg andre stader i verda. For å kunne tilpasse seg mangfaldet av europeiske språk og kulturar effektivt er det avgjerande for Meta å trene sine AI-modellar med relevant innhald frå regionen. Uten denne lokale treninga kan AI-en ikkje tolke viktige regionale språk, kulturelle samanhengar eller aktuelle sosiale medieproblem nøyaktig.
I tråd med selskap som Google og OpenAI, har Meta som mål å bruke europeiske brukardata ansvarleg samtidig som dei held fram med å være gjennomsiktige og tilby brukarkontroll. Gjennom meldingar og ein enkel vetoform har europeiske borgarar blitt informerte om deira rettar og deira moglegheit til å trekke seg ut frå at deira data blir brukt til AI-modellering. Alle innvendingar blir respekterte, og det blir sikra at ingen data frå dei som trekker seg ut, vil bli brukt i noverande eller framtidige LLM-treningsinitiativ.
Metas Mål for AI-utnytting i Europa
Meta fokuserer på å bygge nyttige funksjonar baserte på offentleg delt informasjon frå vaksne innanfor Europa, som offentlege innlegg, kommentarar eller bilete. AI-modellane som er trente på dette innhaldet, har som mål å forbetre brukaropplevinga utan å skape individuelle brukardatabase eller identifisere personleg informasjon.
Artikkelen dreier seg om motgangen Meta (tidlegare kjend som Facebook) møter i utvikling og implementering av kunstig intelligens (AI) i Europa grunna personvernomsyn som er reist av det irske datavernrådet og andre europeiske datavernbyrå. Her er ein analyse av dei viktigaste spørsmåla, sentrale utfordringane, kontroversane, fordelane og ulempene knytt til emnet.
Viktige spørsmål og svar:
– Spørsmål: Kva hindrar Meta frå å setje ut AI-teknologiane i Europa?
Svar: Det irske datavernrådet, som representerer europeiske datavernbyrå, har bedt Meta om å utsetje AI-utsettinga grunna bekymringar knytt til bruken av personlege data frå europeiske brukarar i treninga av AI-modellar.
– Spørsmål: Kva planlegg Meta å bruke data til?
Svar: Meta har til hensikt å trene AI-modellane sine med innhald delt av vaksne på Facebook og Instagram, som offentlege innlegg, kommentarar og bilete, for å tilpasse og forbetre brukaropplevinga innanfor Europa.
– Spørsmål: Korleis har Meta svart på desse reguleringsbekymringane?
Svar: Meta har angivelig samarbeidet med DPC, tatt inn tilbakemeldingar og praktisert gjennomsiktige metoder sidan mars for å overhalde europeiske lover og oppretthalde brukartilliten.
Viktige utfordringar og kontroversar:
– Meta møter gransking over datavernpraksisar, noko som speglar breiare bekymringar knytt til etisk bruk av data i AI og balansen mellom innovasjon og individuelle personvernrettar.
– Selskapets ambisjon om å bevara ein konkurransefordel innan AI blir utfordra av strenge europeiske datavernlover som General Data Protection Regulation (GDPR).
– Nokre kritikarar argumenterer for at innsamling og bruk av persondata til AI, sjølv med samtykke, kan fortsatt utsetja brukarprivatlivet for fare og potensielt vere utnyttande.
Fordelar:
– Trening av AI-modellar med lokal data kan forbetre nøyaktigheita og relevansen av innhaldslevering, til nytte for brukarar ved å tilby ei meir tilpassa oppleving.
– Dei gjennomsiktige og detaljerte utmeldingsmekanismane kan bygge større tillit mellom Meta og europeiske brukarar når det gjeld handtering av data.
– Framsteg innan AI kan føra til utvikling av nye funksjonar, betre innhaldsmoderasjon og forbetra plattformsikkerheit.
Ulemper:
– Forseinkingar i AI-utviklinga kan føra til at Meta fell etter internasjonale konkurrentar i AI-kappløpet, og potensielt påverkar deira marknadsandel og innverknad.
– Europas strenge personvernlover, sjølv med mål om å beskytte borgarar, kan også oppfattast for å stogga innovasjon og dei økonomiske fordelane som følgjer med det.
For å forstå den breiare samanhengen med datavern og AI-reguleringar i Europa, kan du besøke følgjande nettsider:
– Den europeiske datavernsupervisoren: Den europeiske datavernsupervisoren
– General Data Protection Regulation (GDPR): GDPR-portal
– Den irske datavernkommisjonen: Datavernkommisjonen Irland
Gitt den utviklande naturen til AI og datavern, er kontinuerleg overvaking av juridiske og etiske diskusjonar avgjerande for å forstå korleis desse utfordringane vil forme framtida for AI-utvikling i Europa og globalt.
The source of the article is from the blog mivalle.net.ar