Forskarar har gjennomført ein banbrytande studie om å evaluere moglegheitene til kunstig intelligens gjennom interaktive samtalar. I staden for den tradisjonelle Turing-testen foreslått av Alan Turing i 1950, som vurderer ein maskins evne til å vise intelligens på menneskenivå, introduserte denne studien ein modernisert tilnærming.
Ein variert gruppe på 500 deltakarar deltok i fem-minutters samtalar med fire respondentar: ein menneske, AI-programmet ELIZA frå 1960-talet, og dei avanserte AI-modellane GPT-3.5 og GPT-4, grunnlaget for ChatGPT. Etter samhandlingane vart deltakarane gitt oppgåva med å avgjere om dei snakka med ein menneske eller kunstig intelligens.
Resultata, publisert 9. mai på arXiv førehandsvisningsserver, avdekka ein betydeleg persepsjonsendring. Deltakarane meinte at GPT-4 var eit menneske i 54% av samhandlingane, noko som viser modellens framifrå konversasjonsevner.
I motsetnad til dette vart ELIZA, eit system førehandslasta med svar men manglar ein stor språkmodell eller nevralt nettverksarkitektur, berre identifisert riktig av deltakarar 22% av tida. GPT-3.5 oppnådde ein anerkjennelsesgrad på 50%, medan det menneskelege deltaket skåra høgst med 67% nøyaktigheit.
Ytterlegare fakta:
– Dei siste åra har det blitt gjort betydelege fremskritt innanfor testing av kunstig intelligens, særleg innanfor utviklinga av meir avanserte AI-modellar med betra evner innan naturleg språkbehandling og forståing.
– Eit viktig område for framgang er finjustering av AI-algoritmar for å forbetre konversasjonsferdighetene og simulere menneskeliknande interaksjonar, slik det er vist av studiar som evaluerer AI-utføring i dialogar og samtalar.
– Fleire bransjar, inkludert teknologi, helsevesen, finans og underhaldning, nyttar i økande grad AI-testmetodar for å forbetre produktkvaliteten, effektiviteten og brukaropplevingane.
Viktigaste spørsmål:
1. Korleis kan framsteg innanfor testing av kunstig intelligens påverke utvikling og implementering av AI-styrte applikasjonar i reelle scenario?
2. Kva etiske omsyn bør ein ta omsyn til når man utfører eksperiment for å evaluere AI-moglegheitene gjennom interaktive samtalar?
3. Kva er dei potensielle implikasjonane av AI-modellar som oppnår konversasjonsevner på menneskenivå for samfunnet og mellommenneskelege interaksjonar?
Viktige utfordringar og kontroversar:
– Tolkningsbias: Å fastsetje kriteria for å vurdere suksessen til AI-samhandlingar og den potensielle biasen i deltakaranes persepsjon av AI-system.
– Datavern og -tryggleik: Sørge for beskytting av sensitiv informasjon som delast under AI-interaksjonar og handsame bekymringar knytte til datainnbrudd eller misbruk.
– Algoritmisk gjennomsiktigheit: Handtere mangelen på gjennomsiktigheit i AI-modellar og utfordringane knytte til å forstå korleis avgjerdsler blir teke under konversasjonssamhandlingar.
Fordelar:
– Forbetra brukarengasjement: AI-modellar med forbetra konversasjonsevner kan forbetre brukarinteraksjonar i ulike applikasjonar, som chatbots, virtuelle assistentar og kundestøttesystem.
– Effektivitet og automatisering: Framsteg innanfor AI-testing gjer det mogleg å automatisere prosessane for konversasjonsevaluering, noko som sparar tid og ressursar for utviklarar og forskarar.
– Innovasjon og framsteg: Å forbetre AI-evnene gjennom testing driv innovasjon i feltet og lettar utviklinga av meir avanserte og intelligente system.
Ulemper:
– Etiske omsyn: Potensialet for at AI-modellar kan lure brukarar eller manipulere informasjon under samhandlingar reiser etiske spørsmål knytt til gjennomsiktigheit og tillit.
– Algoritmiske skjevheter: AI-testing kan utilsikta forsterke skjevhetar som finst i treningsdataene, noko som kan føre til diskriminerande åtferd eller unøyaktige vurderingar av konversasjonsevner.
– Engelser knytt til å bli erstatta av maskiner: Når AI-system nærmar seg menneskeliknande konversasjonsevner, kan det vere bekymringar knytt til konsekvensane for menneskeleg sysselsetting og nedvurderinga av mellommenneskelege interaksjonar i visse samanhengar.
Forslåtte relaterte lenkar:
– Offisiell nettside for IBM
– Investopedia heimeside
– Wired nyheiter
The source of the article is from the blog lokale-komercyjne.pl