Betrekkjande bekymringar blant IT-sikkerheitseksperter for truslar generert av AI
Ein nyleg global studie bestilt av Bitdefender har avdekka at over halvparten av IT-sikkerheitsfagfolk, som utgjer 57%, har opplevd datainnbrot det siste året. Dette markerer ein merkbar auke på 6% frå året før. I tillegg ser 96% av respondentane framsteg innan generativ kunstig intelligens (GenAI) som ei cybertrussel.
Veksande uro over deepfake-teknologi og phishing-angrep
Deepfake-innhald, spesielt manipulert lyd og video oppretta gjennom AI-teknologi, vekkjer uro, der 36% av profesjonelle vurderer det som ei alvorleg trussel. Til tross for dette, er solide 74% trygge på avdelinga si evne til å identifisere slike deepfake-hendingar, sjølv om 21% uttrykte skepsis til deteksjonsevna.
Phishing-svindel har auka i sofistikering ifølgje 74% av IT-spesialistar, der denne vektoren topper diagrammet over cybersikkerhetstrugslar på 33%. Like etter kjem programvaresårbarheiter og zero-day-truslar på 32%, fulgt tett av løsepengevirusangrep på 29%.
Skybasert sikkerheit og overhengande samsvarsriskar gjer at det er behov for uro
Skybasert sikkerheit forblir eit omstridt felt, der 39% er uroa for identitets- og tilgangshandsamingspolicyar, og 38% er uroa for samsvarsriskar. Å fylgje bransjeregelverk kjem fram som ein dominerande organisasjonsutfordring på 28%, følgd av bekymringar for å skalere til fleire miljø og kompatibilitet med eksisterande sikkerheitsløysingar.
Studien finn òg at mindre enn halvparten (45%) av IT-fagfolk utfører konsekvente revisjonar og evalueringar, medan 57% gjer intern risikomonitorering, og 42% søkjer til utanforståande ekspertar.
Vidare, så sliter cybersektoren med eit talanrom. Seksti-fire prosent av IT-sikkerheitsfagfolk vurderer å skifte jobb det komande året, ein auke på ein fjerdedel frå året før. Heile sytti prosent tilskriv dette til naudsynta for å jobbe helgar på grunn av pågåande sikkerheitsutfordringar.
Bitdefender går inn for ei omfattande cybersikkerhetsmetode
Studien legg vekt på det kritiske behovet for ein omfattande cybersikkerhetsstrategi som omfattar trusselprevasjon, beskyttelse, deteksjon og hendingssvar på tvers av alle miljø, inkludert skyinfrastruktur og forsyningskjeder. André Florescu på Bitdefender legg vekt på viktigheita av å redusere risiko og optimere ressursar for å avlaste presset på sikkerhetsteam. Dei pågåande R&D-investeringane til Bitdefender har gjort det mogleg med kontinuerleg innovasjon, med verknad i område som motmalware, IoT, atferdsanalyse og AI.
Den globale rapporten bestilt av Bitdefender fremhevar signifikante utfordringar og bekymringar i cybersikkerheitslandskapet. Her er nokre tilleggsfakta, viktige spørsmål, utfordringar, kontroversar, fordeler og ulemper assosiert med temaet.
Tilleggsfakta:
– Bewussheit und Schulung: Sjølv om det ikkje vart nemnt i artikkelen, er bevisstheitsskulering i cybersikkerhet for tilsette avgjerande sidan menneskeleg feil er ein viktig faktor i datainnbrot.
– Cybersikringsforsikring: Organisasjonar investerer i aukande grad i cybersikringsforsikring for å redusere økonomiske risikar knytte til datainnbrot.
– Regelverkssamsvar: IT-fagfolk må halde seg til ulike regelverk, som General Data Protection Regulation (GDPR) i EU, som kan påverke respons og rapportering av datainnbrot.
Nøkkelspørsmål og svar:
– Spørsmål: Kva gjer deepfake-teknologi til ei bekymringsfull cybertrussel?
– Svar: Deepfake-teknologi kan skape overtydande manipulert lyd og video som kan brukast til misinformasjon, svindel og underminering av truverdet til enkeltpersonar eller organisasjonar.
– Spørsmål: Kva er zero-day-truslar?
– Svar: Zero-day-truslar er sårbarheiter i programvare som er ukjente for leverandøren og kan utnyttast av datakriminelle før leverandøren blir klar over det og kan tette det.
Nøkkelutfordringar:
– Talanmangel: Cybersikkerhetsbransjen står overfor mangel på fagfolk med kompetanse, noko som påverkar organisasjonane si evne til å forsvare seg mot komplekse truslar.
– Utviklande truslar: Datakriminelle utviklar kontinuerleg meir sofistikerte metodar som AI-genererte phishing og deepfake-innhald, noko som gjer det vanskelegare å oppdage og førebyggje innbrot.
Kontroversar:
– Personvern vs. Sikkerhet: Det er ofte ein debatt om balansen mellom brukarvern og behovet for omfattande sikkerhetstiltak som kan krenke persondata.
– Etikk ved AI: Bruken av AI i cybersikkerhet reiser etiske spørsmål om utviklinga og potensiell misbruk av AI-genererte truslar.
Fordelar og ulemper:
– Fordelar: Ein omfattande cybersikkerhetsstrategi kan betydeleg redusere risikoen for datainnbrot, beskytte verdifulle eigendelar og halde på tilliten til kundane.
– Ulemper: Å utvikle og oppretthalde ein robust cybersecurity-postur er ressurskrevande og krev kontinuerleg investering i teknologi og talan, noko som kan vere ein belastning for mange organisasjonar.
For det siste innan cybersikkerhetstrendar og beste praksisar, kan du besøke Bitdefenders hovuddomene for meir informasjon: [Bitdefender](https://www.bitdefender.com).
Generelt sett, sjølv om cybersikkerheitsfagfolk gjer framsteg med å beskytte mot truslar, så kompliserer auken i sofistikering av cyberåtak, den aukande bruken av AI-genererte truslar, og deepfake-teknologi landskapet. Bransjen må ta tak i talgapet og sikre at omfattande strategiar er på plass for å handtere dei utviklande risikane og sikre samsvar.