Den engelsk-ai-teknologiens skjæringspunkt
I den stadig skiftende landskapet til teknologibransjen, der kunstig intelligens fortsetter å ta sentrumsscene, har det oppstått en overraskende trend. Individer med bakgrunn innen humaniora, spesielt de med ekspertise innen engelsk, blir sett på i et nytt lys. Spesielt har administrerende direktør i Nvidia reist antagelser om at engelsk kan bli et betydningsfullt kodespråk, noe som igjen har ført til en bølge av rekruttering fra selskaper på jakt etter humanistiske innsikter for å veilede AI-utviklingen.
Blant disse rekrutteringene er Dr. Allison Harbin, en tidligere videregåendelærer med en doktorgrad i engelsk, som gikk inn i teknologiverdenen med oppgaven å innføre etiske retningslinjer i AI-systemer. Dr. Harbin sammenlignet sin rolle med å trene AI hos Googles Gemini med å rette opp en students plagierte lekser, noe som illustrerer utfordringen og kompleksiteten i oppgaven foran dem.
Imidlertid, til tross for de essensielle bidragene fra Dr. Harbin og hennes kolleger, ligner opplevelsene deres på arbeidere i en «digital svettebutikk,» med rapporter om skuffende kompensasjon og manglende profesjonell vekst, langt under den gode godtgjørelsen til deres programmeringskolleger.
Humanistiske kandidater og fremtiden for teknologi
Eksperter fra akademiske kretser, som Dennis Yi Tenen fra Columbia University, argumenterer for at ferdighetene skapt av humaniorastudenter – kritisk tenking, fortellende konstruksjon og språkmestring – er uvurderlige for teknologibransjen. Disse «myke ferdighetene» er ikke bare sammenlignbare med koding, men er essensielle for å forbedre AI og engasjere seg med den brede befolkningen.
Bransjen ser nå en stille revolusjon mens arbeidere som Dr. Harbin strever etter å bli anerkjent for deres unike bidrag. En gruppe ingeniører med hovedfag i engelsk har forent seg for å kjempe for bedre arbeidsforhold innen teknologi, og har sikret kontrakter med fordeler for mange, noe som viser at deres ferdigheter virkelig er avgjørende for å forme fremtiden for AI.
Betydningen av humaniora i AI-etikk og utvikling
Med den raske utviklingen innen AI-teknologi er det en økende etterspørsel etter fagpersoner som kan gi et menneskelig perspektiv. Eksperter innen humaniora er utstyrt med kritisk dømmekraft, etisk resonnering og en dyp forståelse av menneskelig kultur og språk, som er avgjørende for å skape AI-systemer som er i tråd med samfunnets verdier og mer forståelige for allmennheten.
Humanister kan tilby innsikt i hvordan AI kan påvirke samfunnet, og bidra til å unngå potensielle negative konsekvenser. Dette inkluderer å adressere skjevheter i AI-algoritmer som kan føre til diskriminering. Videre er fagpersoner med bakgrunn i humanistiske fag ofte dyktige i tverrfaglig samarbeid, en viktig egenskap for omfattende AI-utviklingsteam bestående av teknologer, etikere, jurister og sosiologer.
Spørsmål, utfordringer og kontroverser
Et sentralt spørsmål er hvordan man sømløst kan integrere humaniora i teknologisektoren. En utfordring er å gjøre humanistiske ferdigheter om til språket og praksisene til vitenskap og teknologi. En annen utfordring er å få anerkjennelse og lik godtgjørelse for disse fagfolkene, slik at de ikke blir satt til side som «andregrads» arbeidstakere.
Kontroversen dreier seg hovedsakelig om den oppfattede verdien av humanistisk ekspertise innen et felt som tradisjonelt har vært dominert av naturvitenskap og ingeniørvitenskap. Det pågår en debatt om den relative verdien av tekniske ferdigheter kontra myke ferdigheter og hvordan dette bør reflekteres i stillingsbeskrivelser, ansvarsområder og godtgjørelse.
Fordeler og ulemper
Fordeler:
– Forbedret design og implementering av etiske retningslinjer for AI.
– Forbedret forståelse av teknologiens samfunnsmessige innvirkning.
– Fremme av AI-gjennomsiktighet og ansvarlighet.
– Inkorporering av kreativitet og mangfoldig tenkning i problemløsning.
Ulemper:
– Potensielle konflikter mellom humanistiske verdier og kommersielle mål.
– Vanskelighet med å kvantifisere humanistiske fagens bidrag til konkrete tekniske resultater.
– Dispariteter i lønn og karrieremuligheter mellom humaniora og teknologipersonell.
En måte å utforske mer om den utviklende rollen til humaniora i teknologisektoren er å se på organisasjonssider som fokuserer på teknologi, AI og utdanning. Her er noen foreslåtte lenker:
– Forening for beregnende lingvistikk
– Forening for datamaskinteknologi
– Forening for fremme av kunstig intelligens
Disse organisasjonene tar ofte opp temaer som omhandler skjæringspunktet mellom teknologi og humaniora, og tilbyr ressurser og innsikt om den voksende verdien av humaniora i teknologi.