Teknologigiganter og AI-personifisering
I årevis har teknologiselskaper utnyttet vår digitale fotavtrykk sammen med kunstig intelligens (AI) for å finjustere tjenestene sine, tilpasse søkene og sosiale medier-strømmene våre til preferansene våre. Nylig har store mengder offentlige data blitt brukt til å utvikle ulike språkmodeller gjennom generativ AI.
Bekymringer rundt bruk av offentlige data
En kontroversiell sak i media, utløst av Norges største avis, VG, handler om Metas intensjon om å bruke våre offentlig delte bilder og innlegg for å trene språkmodellene sine, en handling utført uten uttrykkelig samtykke fra brukerne. VG’s kommentator uttrykte dyp bekymring over sosiale medieplattformers praksis, og antydet at de går over grensene ved å bruke brukernes bilder uten tillatelse. I samme ånd bruker VG AI-teknologier uten å sikre eksplisitt brukersamtykke.
OpenAI’s rolle og data-skanning
OpenAI, skaperen av ChatGPT, har brukt offentlig tilgjengelige data, samlet via «web scraping», for å trene modellene sine. Mens visse kilder, spesielt de med betalingsmurer eller sensitive persondata, er ekskludert, blir en betydelig mengde innhold brukt uten den eksplisitte godkjenningen fra bidragsytere.
Hykleri i datapraksis
I 2023 ble det kjent at VG forhindret ChatGPT for å unngå å dele journalistikken sin for AI-forbedring, til tross for å bruke den samme teknologien for nyhetsbrev og Whisper-teknologien for transkripsjon i deres Jojo-app. VG benytter også seg av Googles ulike AI-verktøy og Anthropics Claude-språkmodell. Disse plattformene er trent på omfattende internettdata, inkludert offentlige sosiale medieinnlegg, uten å sikre eksplisitt brukersamtykke. Ved å utnytte disse verktøyene, benytter VG seg av data samlet inn uten samtykke mens de kritiserer Meta for lignende taktikker, og avslører et hykleri som potensielt underminerer avisens troverdighet og fremhever en betydelig dobbeltstandard.
Personvern og fremskritt: Balansere
Deltagelsen mellom personvernsmessige bekymringer og teknologiske fremskritt er avgjørende. VG blir oppfordret til å ikke bare ta tak i andres praksiser, men å følge etiske standarder, og sikre eksplisitt samtykke ved bruk av AI-data, for å opprettholde gjennomsiktighet og styrke tilliten til redaksjonell media. Som det står nå, kan inkonsekvente praksiser observert av VG og andre redaksjonelle medier bidra til en avtagende offentlig tillit til norske nyhetsutgivelser.
Viktige spørsmål og svar
Hva er de viktigste utfordringene ved å bruke AI og persondata i journalistikk?
De viktigste utfordringene involverer personvern, samtykke, databeskyttelse og en potensiell erosjon av tillit. Å balansere fordelene med AI-personifisering med etiske datapraksiser er komplekst, spesielt i journalistikk, der troverdighet er avgjørende.
Hva er de etiske problemene rundt bruk av offentlig delte data for å trene AI-språkmodeller?
Etiske spørsmål inkluderer om det er hensiktsmessig å bruke data uten eksplisitt samtykke, potensialet for misbruk av personlig informasjon, og om publikum fullt ut forstår hvordan dataene deres blir brukt.
Hvilke kontroverser har oppstått på grunn av bruk av offentlige data i AI av nyhetsorganisasjoner?
Kontroverser stammer fra nyhetsorganisasjoner som kritiserer teknologigiganter for deres datapraksiser, samtidig som de selv bruker lignende metoder uten eksplisitt brukersamtykke, noe som fører til anklager om hykleri.
Fordeler og ulemper med AI i journalistikk
Fordeler:
– AI kan forbedre personaliseringen av innholdet, og gjøre det mer relevant for brukerne.
– Det kan øke effektiviteten i nyhetsredaksjoner, for eksempel ved å bruke AI for transkripsjon eller innholdsproduksjon.
– AI har potensial til å analysere store mengder data for undersøkende journalistikk.
Forstyrret ansettelse:
– AI’s evne til å automatisere oppgaver kan føre til jobbutskift innen journalistikkbransjen.
– Avpersonifisering og potensielle skjevheter i AI-algoritmer kan påvirke kvaliteten og mangfoldet av nyheter.
Personvernbekymringer:
– Bruken av persondata kan krenke personvernet og føre til bekymringer rundt overvåkning.
– Risikoen for datainnbrudd øker når store mengder persondata samles inn.
For ytterligere informasjon om emnet, inkluderer respektable informasjonskilder OpenAI og teknologiselskapspolitiske retningslinjer som de til Meta. Disse kildene kan gi innsikt i de diskuterte teknologiene og deres konsekvenser for journalistikk og dataetikk.
The source of the article is from the blog lokale-komercyjne.pl