Eit nyleg undersøking opna ein interessant trend: tilsette i Australia utnyttar kunstig intelligens (AI) verktøy på arbeidsplassen meir enn kollegaene sine i Storbritannia, USA eller Frankrike. Sjølv om bruken aukar, viste undersøkinga at det var tvil om AI sin evne til å fullføre oppgåvene på ein effektiv måte.
Ein omfattande undersøking gjennomført av Slack sitt arbeidskraftlaboratorium undersøkte bruken av AI blant over 10 200 kontorarbeidarar i Australia, Frankrike, Tyskland, Japan, USA og Storbritannia. Undersøkinga avdekte ein 60% auke i bruk av AI-verktøy på jobb sidan i fjor september. Studien merka seg også ein kjønnsforskjell i bruken av denne teknologien, spesielt blant yngre generasjonar.
Spesifikt i Australia fullfører 37% av arbeidarane oppgåver med bruk av AI-verktøy, litt meir enn i Tyskland, men merkbart føre Japan, der berre 20% nyttar slike teknologiar. Dei fleste australske arbeidarar som har tatt i bruk AI i daglege oppgåver, rapporterte om auka produktivitet. Likevel, når det gjeld å stole på AI-generert innhald, er australiarane blant dei mest skeptiske, med berre 5% som uttrykkjer full tillit, i sterk kontrast til meir aksepterande land som Frankrike og Tyskland.
Medan nesten halvparten av dei spurde arbeidarane var spente på at AI skulle ta over nokre av arbeidsoppgåvene deira, uttrykte meir enn ein femtedel bekymringar. Christina Janzer frå Slacks arbeidskraftlaboratorium peika på entusiasmen til forretningsleiarar for å omfamne AI-teknologi, men påpeika at policyane og opplæringa henger etter, noko som ofte gjer at arbeidarane står i mørkret om rettane sine til å bruke AI, og slik bremser bruken av teknologien.
Funna kjem i kjølvatnet av ein føderal budsjettering som lovar 39,9 millionar dollar for å utforme AI-politikk og reguleringar dei neste fem åra, kommunisert under senatshøyringar om AI sin rolle i Australia. Sjølv om kontorarbeidarar aukande bruker AI-verktøy, har Australia framleis ikkje innført lover som spesifikt regulerer bruken av AI-teknologi.
I eit førebyggande trekk, i februar utnevnte regjeringa eit panel på 12 ekspertar til det nasjonale rådgivande rådet for kunstig intelligens, som ventast å tilrå naudsynte kontrollar på bruken av AI med høg risiko.
Viktige spørsmål og svar:
Spørsmål: Kva er gjeldande trend når det gjeld bruk av AI-verktøy på australske arbeidsplassar?
Svar: Det har vore ein betydeleg auke i bruken av AI-verktøy på australske arbeidsplassar, der 37% av arbeidarane nyttar AI i oppgåvene sine, noko som er meir enn i Storbritannia, USA eller Frankrike.
Spørsmål: Kva er haldningane til australske arbeidarar mot AI-generert innhald?
Svar: Australiarane viser betydeleg skepsis mot AI-generert innhald, der berre 5% av arbeidarane uttrykker full tillit til det. Dette er i kontrast til meir aksepterande haldningar vist i land som Frankrike og Tyskland.
Spørsmål: Kva utfordringar står australske arbeidarar overfor med innføringa av AI på arbeidsplassen?
Svar: Ein av hovudutfordringane er mangel på policyar og opplæring, noko som kan føre til at arbeidarar er uklare om rettane sine til å bruke AI og bremse implementeringa. Forretningsleiarar kan være ivrige etter å ta i bruk AI-teknologi, men utan tydelege retningslinjer kan integreringa bli hindra.
Fordelar og ulemper ved bruk av AI-verktøy på australske arbeidsplassar:
Fordelar:
– Auka produktivitet: Arbeidarar som har byrja å bruke AI i daglege oppgåver, har rapportert om ei auke i produktiviteten.
– Reduksjon i arbeidsmengda: Nesten halvparten av dei tilsette er spente på at AI skal ta over deler av arbeidet deira, noko som kan føre til betre balanse mellom arbeid og fritid.
– Innovasjon og konkurranseevne: Bruken av AI-verktøy kan føre til innovative tilnærmingar til problemløysing og gi australske verksemder ein konkurransefordel.
Ulemper:
– Skepsis og tillitsutfordringar: Det er ein betydeleg mangel på tillit til AI-resultat blant australske arbeidarar, noko som kan hindre effektiv implementering og samarbeid.
– Kjønns- og aldersforskjellar: Studien viser at kjønn og alder påverkar bruken av AI, noko som kan føre til ulikskapar på arbeidsplassen.
– Etterslep i regulering og politikk: Australia manglar for tida spesifikke lover som regulerer bruken av AI, noko som skapar ei usikkerheit med omsyn til etiske omsyn og kontroll av AI-teknologiar.
Sentrale utfordringar og kontroversar:
– Å etablere effektive retningslinjer og opplæring for bruk av AI på arbeidsplassen.
– Overvinne skepsis og bygge tillit til AI-verktøy blant tilsette.
– Takle kjønns- og generasjonsforskjellar i AI-adoptering.
– Opprette og implementere AI-politikk og reguleringar som verner interesser utan å kvele innovasjon.
Relaterte lenker:
– Slack – Samarbeidsplattforma bak Workforce Lab Index-undersøkinga.
– Australske regjeringas AI-senter – Informasjon om den australske regjeringas AI-initiativ og politikk.
Ver merksam på at URL-ane som er oppgitt, er berre til hovuddomenet og fører ikkje til spesifikke underside eller artiklar.