Den israeliske regjeringens diplomatiske manøver: Midt i økte spenninger og politiske debatter rundt Gaza-konflikten fant det angivelig sted en hemmelig initiativ i fjor, som hadde som mål å sikre amerikansk støtte for Israels militæraktiviteter. Fire israelske tjenestemenn, som deltok i initiativet, avslørte Israels ministerium for diaspora-anliggender som den rolige kroppen for denne hemmelige digitale kampanjen.
Finansiering og gjennomføring: Med en estimert budsjettpost på 2 millioner dollar engasjerte regjeringsorganet Stoic, et politisk markedsføringsfirma basert i Tel Aviv, for å gjennomføre det hemmelige foretaket – en bevegelse som involverte bruk av hundrevis av fiktive kontoer, som utga seg for å være ekte amerikanske borgere på ulike sosiale medieplattformer. Disse kontoene ble strategisk rettet mot å påvirke amerikanske lovgivere, spesielt afroamerikanere og demokrater som representant Hakeem Jeffries og senator Raphael Warnock, og oppfordret dem til å fortsette den økonomiske støtten til den israelske militæren.
Avansert teknologi i påvirkning: Ved å bruke avansert AI gjennom verktøy som ChatGPT, lyktes kampanjen med å generere utallige pro-israelske innlegg og etablere tre falske engelskspråklige nyhetssider, som ytterligere spredte sitt budskap. Denne utviklingen understreker Israels beredskap for å utvide sin rekkevidde for å påvirke amerikansk offentlig mening om konflikten i Gaza.
Responser og oppdagelser: Det hemmelige foretaket kom for dagen etter undersøkelser utført av New York Times, bekreftet av regjeringsrepresentanter og kampanjedokumenter. I tillegg oppdaget FakeReporter, en israelsk desinformasjonsvakt, disse manøvrene som deretter ble uavhengig avdekket og forstyrret av Meta og OpenAI, enhetene bak Facebook, Instagram og AI-modellen ChatGPT respektivt.
De underliggende implikasjonene: Mens USA har vært en av Israels mest robuste allierte, avslører dette hendelsen graden av villighet Israel har vært rede til å gå, selv ved å påvirke amerikanske lovgivere, for å opprettholde støtten midt i den upopulære krigen i Gaza som utløste global bekymring over sivile tap. Hendelsen markerer også et uvanlig dokumentert tilfelle av regjeringssponsede sosiale mediekampanjer som har som mål å påvirke en utenlandsk regjering og fremhever de intrikate utfordringene med digital diplomati og spredning av desinformasjon.
Viktige spørsmål og svar:
1. Hva er betydningen av kampanjen som retter seg mot afroamerikanske og demokratiske lovgivere?
Valget om å rette seg mot afroamerikanske og demokratiske lovgivere kan være strategisk, med tanke på den økende mangfoldet blant Det demokratiske partiets base, som kan inkludere flere kritiske røster angående Israels politikk. Ved å påvirke disse lovgiverne sikter Israel sannsynligvis på å sikre en tverrpolitisk enighet i USAs støtte til sine handlinger i Gaza-krigen, midt i økende gransking og debatt over sine militære engasjementer.
2. Hvordan reiser bruken av AI og falske kontoer etiske bekymringer?
Bruken av AI som ChatGPT til å generere overbevisende meldinger og opprette falske nyhetssider, sammen med utplasseringen av fiktive sosiale mediekontoer, reiser betydelige etiske bekymringer. Dette innebærer bedrageri og manipulasjon, og kan potensielt bryte med retningslinjene til sosiale medieplattformer og undergrave tilliten til digital samtale. Spredningen av desinformasjon kan også skade kvaliteten på offentlige debatter og demokratiske prosesser.
3. Hvordan ble kampanjen oppdaget og forstyrret?
Undersøkelsesarbeid utført av New York Times, bekreftet av regjeringsrepresentanter og dokumentasjon, avslørte først kampanjen. I tillegg oppdaget en israelsk vaktgruppe, FakeReporter, operasjonen. Teknologiselskaper som Meta og OpenAI, som anerkjente misbruket av plattformene og teknologiene sine, tok skritt for å forstyrre disse aktivitetene ved å identifisere og håndtere falske kontoer og desinformasjon.
Nøkkelutfordringer og kontroverser: Den israelske kampanjen kaster lys over utfordringene og kontroversene rundt digitale påvirkningsoperasjoner av stater. Den understreker vanskeligheten med å opprettholde integriteten i offentlige samtaler og balansen mellom legitim offentlig diplomati og skjulte påvirkningskampanjer. Videre er det en kontrovers rundt regjeringers ansvarlighet ved bruk av skattebetalernes penger til tvilsomme digitale aktiviteter beregnet på å manipulere utenlandsk offentlig mening og beslutningstakere.
Fordeler og ulemper:
Fordeler:
– For arrangørene: Hvis vellykket, kan kampanjen styrke den internasjonale støtten for en regjerings posisjon, spesielt under konflikter der offentlig mening er avgjørende.
– Potensial for vidtrekkende virkninger: Sosiale medier sin omfattende rekkevidde tillater at meldinger kan spres bredt og raskt.
Ulemper:
– Etiske problemstillinger: Slike kampanjer innebærer bedrageri og manipulasjon, som er etisk tvilsomt og kan skade et lands omdømme ved avsløring.
– Politisk tilbakeslag: Avsløringen av operasjonen kan føre til politiske konsekvenser og skade diplomatiske relasjoner mellom involverte land.
– Erosjon av offentlig tillit: Avsløringer om slike kampanjer kan bidra til offentlig skepsis og mistillit i global politisk samtale.
For relatert informasjon om disse sakene, kan du gå til hoveddomenet til The New York Times på The New York Times for deres originale undersøkende rapportering om saken, og hoveddomenet til Meta på Meta for deres respons og tiltak for å takle desinformasjon på deres plattformer. Det er viktig å merke seg at oppdagelsen og forstyrrelsen av slike kampanjer også understreker teknologiindustriens vedvarende kamp mot desinformasjon, som er et spørsmål om offentlig bekymring og debatt.
The source of the article is from the blog zaman.co.at