I 2023 vinn Kunstig Intelligens fotfeste i Europa med 8% av selskapa som nyttar AI-teknikkar. AI her refererer til innovative teknologiar som tekstanalyse, datamaskinsyn, talegjenkjenning, naturspråksgenerering, maskinlæring og dyp læring, som har som mål å auke prediktive og beslutningsevner.
Dei skandinaviske landa tek leiinga, der Danmark (15,2%), Finland (15,1%) og Luxembourg (14,4%) registrerer den høgaste integreringa av AI blant verksemder med minst 10 tilsette. Omvendt har Romania (1,5%), Bulgaria (3,6%) og både Polen og Ungarn (3,7%) dei lågaste nivåa av AI-tiltaking i verksemder.
Eurostat peika på populariteten til verksemdsautomatisering eller avgjerdsstøtteverktøy, som 3% av selskapa nytta. Tekstanalyse og maskinlæring følgde tett etter, nytta av henholdsvis 2,9% og 2,6% av verksemdene. Desse tala peikar på ein veksande trend med å utnytte AI for å straumline operasjonar og forbetre analyser.
For tale-til-tekst-konvertering har 2,5% av selskapa tatt i bruk talegjenkjenningsteknologi. Området for berekna bildeidentifikasjon, som hjelper til med identifisering av objekt eller individ, blir nytta av 2,2% av verksemdene, noko som viser den aukande bruken av AI innan visuell datainterpretasjon. I mellomtida blir naturspråksgenerering nytta av 2,1% av verksemdene, og endå meir futuristisk, autonome maskinar inkludert robotar, køyretøy og dronar påstår ein bruk på 0,9% medan selskapa byrjar å utforske potensialet til AI i fysisk automatisering. Eurostat sine data underbygger eit bilde der AI vert aktivt innlemma i det operasjonelle stoffet til europeiske verksemder.
Dei viktigaste spørsmåla og svara:
– Kva driv tiltakinga av AI i europeiske verksemder?
Til