Den integrering av kunstig intelligens (AI) i offentlig sektorjobbar kunne signifikant endre sysselsettingsscenarioet, med anslagsvis 200 000 statsansatte potensielt som kan bli erstatta av teknologiske framskritt. Denne innsikten kjem frå nyleg forsking utført av Offentleg Administrasjonsforum (Forum Pa) som framheva ein risiko særleg prevalent i sentraladministrasjonar. Nesten halvparten av desse stillingane, omtrent 92 000, er vurdert i fare for automatisering grunna repetitiviteten i oppgåvene.
Den italienske ministeren for offentleg administrasjon, Paolo Zangrillo, anerkjenner denne betydelege endringa, men forblir optimistisk og understrekar behovet for å omfamne endringane utan frykt. Han påpeiker at denne transformasjonen kan handterast, spesielt med tanke på at éin million noverande offentlege administrasjon (PA)-arbeidarar er venta å pensjonere seg innan 2032. Det positive aspektet i år er ansettelsen av omtrent 170 000 personar, som allereie har bidrege til ein nedgang i gjennomsnittsalderen for PA-arbeidsstokken til 49,5 år i 2022.
I følgje studien er det ei forbløffande 57% av offentlige tilsette som har stor sannsynlegheit for å møte ny teknologi i arbeidsoppgåvene sine. Innafor denne gruppa på over 1,8 millionar arbeidarar, kunne 80% suksessfullt integrere AI i daglege funksjonar, noko som ville gi betydelege forbetringar. Likevel kunne omtrent 12%, som tilsvarar om lag 218 000 arbeidarar, oppleve at jobbane deira blir utdaterte grunna AI. I tillegg opererer rundt 8% av tilsette, inkludert mange innan helse- og diplomatisektoren, i eit grått område der potensielle synergier og erstatningsrisikoar eksisterer.
Høgt spesialiserte fagfolk, som leiarar og dyktige profesjonelle, er venta å samarbeide tett med AI, medan dei i mindre spesialiserte og rutineprega roller er meir sårbare for å bli erstatta. Implementeringa av AI vert nemnt som den «tredje bølgen» av offentleg sektor-transformation dei siste 15 åra, etter budsjettkappar og responsen på pandemien. Den største jobbtapet grunna AI er venta å vere i sentraladministrasjonane, der det kunne påverke 47% av arbeidsstokken som er utsett for ny teknologi.
Sentrale spørsmål og svar:
– Kva for konsekvensar vil AI ha for sysselsetting i offentleg sektor?
Integrasjon av AI vert forventa å påverke sysselsettinga i offentleg sektor ved å automatisere jobbar, særleg dei med repetitiver oppgåver. Rapporten fremhevar potensielle jobbtap, men også moglegheita for arbeidarar å engasjere seg med ny teknologi og forbetre effektiviteten i arbeidsoppgåvene sine.
– Kvem i offentleg sektor er mest utsett for jobbtap grunna AI?
Stillingar innanfor sentraladministrasjonar med høg grad av repetitivitet står ovanfor størst risiko. Om lag 92 000 (47% av dei utsette for ny teknologi) kan sjå jobbane sine automatisert.
– Korleis kan offentleg sektor førebu seg for AI-revolusjonen?
Ved å trene noverande tilsette til å samarbeide med AI, prioritere teknologisk leseferdighet, omskole sårbare tilsette, og tilpasse ansettingspraksis for å fokusere på stillingar som AI ikkje enkelt kan erstatte.
– Korleis vil AI gagne offentleg sektor?
AI kan forbetre effektiviteten, redusere feil, handtere store datavolum, og potensielt føre til betre beslutningstaking grunna analytiske evner.
Utfordringar og kontroversar:
Å implementere AI i offentleg sektor kjem med fleire utfordringar. I tillegg til potensielt jobbtap, oppstår etiske problemstillingar kring data-privatliv, gjennomsiktlegheit, og mogleg tap av menneskeleg tilsyn ved kritiske avgjerder. Å balansere AI-integrasjon med å sikre likeverd og inklusivitet er ein annan kompleks problemstilling.
Det er også kontrovers kring farten på endringa: for raskt kan det føre til samfunnsuro og ein kompetansemangel; for sakte kan det resultere i bortkasta moglegheiter for innovasjon og forbetra offentlege tenester.
Fordelar og ulemper:
Fordelar:
– Auka effektivitet og produktivitet.
– Forbetra kapasitet for dataanalyse og bevisbasert politikkutforming.
– Reduksjon i langsiktige arbeidskostnader.
– Forenkling av byråkratiske prosessar, forbetring av offentleg tenestelevering.
Ulemper:
– Jobbtap, særleg påverkar stillingar med rutinemessige oppgåver.
– Kompetansemangel då noverande arbeidarar kanskje ikkje er rusta til å arbeide saman med ny teknologi.
– Etiske bekymringar, inkludert data-misbruk og manglande gjennomsiktlegheit.
– Ytterligare kostnader knytt til opplæring, integrering, og vedlikehald av AI-system.