Massiv bruk av digitale helsetenester i kjølvannet av pandemien
Forskning gjort av Digital Health-forskningsgruppa ved Semmelweis universitet viser ein djupgåande endring i folkebølsje mot helsetenester. Heile 80% av befolkninga nyttar no elektroniske reseptar (e-reseptar), noko som viser samfunnets veksande tillit til digitale helseløysingar. På same måte har heile to tredjedelar av pasientane allereie opplevd bekvemlegheita i å kunne bestille timar på nettet, i tillegg til å be om vidarevervisingar gjennom elektroniske system.
Under høgdepunktet av COVID-19-krisa i 2021 hadde ein signifikant ein tredel av individua interaksjon med smarte einingar og helseapplikasjonar for å overvake og styre velferden sin. I dag har denne fylgje stige til imponerande 50%.
Aukande kjennskap til kunstig intelligens i helsevesenet
Teknologiske framsteg har ikkje berre forenkla prosessar, men òg introdusert kunstig intelligens (AI) inn i helsevesenet. Det aukande offentlege medvetet om AI-støtta helsetenester tyder på ein viktig trend i digitalisering av helsetenester.
Etterdyningane av den globale pandemien har vidare spelt ein rolle i å dytte internettbrukarar, no utgjerande 91% av vaksne, til å søke råd på nettet for helsevesen-relaterte bekymringar. Før og etter legetimar søker rundt 70% av pasientane informasjon på nettet, og besøker nettsider, sosiale media-plattformer og videodelingssider for rettleiing.
I ein nysgjerrig utforsking av folkeopinionen om kunstig intelligens, ser nærare 30% av respondentane positivt på AI-baserte helseløysingar, medan resten viser blanda reaksjonar. Med digitale helseverktøy som e-reseptar, nettbasert timbestilling og vidarevervisingsforespurnad som blir vanlege, har kunnskapen om desse verktøya nådd ein medvitnadsgrad på 90% blant undersøkte individer. Dette inkluderer kjennskap til helsegrensesnitt som EESZT.
Viktige spørsmål og svar:
– Kva prosentdel av menneska nyttar no e-reseptar i følgje forskinga?
80% av befolkninga nyttar e-reseptar.
– Kor mange individ har engasjert seg med helseapplikasjonar eller smarte einingar?
50% av individ nyttar no smarte einingar og helseapplikasjonar.
– Kva er den noverande medvitnadsgraden for AI-støtta helseløysingar blant undersøkt befolkning?
30% ser positivt på AI-baserte helseløysingar, og den generelle medvitnadsgraden er 90%.
– Kor mange internettbrukarar søker helse-relatert informasjon på nettet?
91% av den vaksne befolkninga er internettbrukarar, og omtrent 70% søker helse-relatert informasjon på nettet.
Viktige utfordringar og kontroversar:
Ein av dei viktigaste utfordringane med den auka bruken av digitale helsetenester er å sikre dataintegritet og personvern. Sidan helsetenester lagrar sensitiv personleg helseinformasjon (PHI), blir dei eit hovudmål for dataangrep. Dette krev sterkare cybersikkerhetstiltak og medvitet blant brukarar.
Ein annan kontrovers er den potensielle påverknaden av AI på helsepersonellstyrken. Sjølv om AI kan styrkje effektiviteten av helsetenester, er det bekymringar om arbeidsledighet blant helsepersonell. Dette reiser spørsmål om å balansere teknologisk framsteg med arbeidsstyrkeutvikling og opplæring.
Tilgjenge er òg ein signifikant problemstilling, då ikkje alle delar av befolkninga har like tilgang til digitale helsetenester, noko som kan leie til potensielle ulikskapar i helseomsorg.
Fordelar:
– Auka bekvemlegheit for pasientar i å handtere helsebehova sine.
– Reduserte ventetider og administrativt arbeid for helsepersonell.
– Betra overvaking og handtering av kroniske tilstandar gjennom helseapplikasjonar.
– Auka kapasitet for helsetenester til å handtere store pasientvolum, særleg under pandemiar.
Ulemper:
– Potensielle risikoar relatert til dataintegritet og personvern for pasientinformasjon.
– Mogleg nedgang i menneskeleg interaksjon, som kan føre til redusert pasienttilfredsheit for nokre.
– Den digitale kløften kan ekskludere visse grupper frå fordelane med digitale helsetenester.
– Avhengighet av teknologi kan føre til sårbarheiter ved systemsvikt eller nedbrot.
For meir informasjon om trendar og retningslinjer for digitale helseløysingar, kan du besøke desse truverdige kjeldene:
Verdens helseorganisasjon
Kontoret for Nasjonal Koordinator for Helsedatainformatikk
Nasjonale institutt for helse
Ver venlegst at desse er generelle lenkeforslag. Ver alltid sikker på den noverande URL-strukturen og domenevaliditeten før du vurderer dei som kjelder.