Kristalina Georgieva, administrerande direktør for Den internasjonale valutafondet (IMF), skildra kunstig intelligens (AI) som ei massiv bølge som er i ferd med å omforme arbeidsmarknaden globalt. Under ei konferanse i Zurich understreka ho at AI er venta å endre arbeidsmarknaden betydeleg, og truleg vil påverke 60% av jobbane i utviklede økonomiar og 40% av jobbane globalt i løpet av dei neste to åra.
Under ei hending arrangert av det sveitsiske instituttet for internasjonale studiar, tilknytta Universitetet i Zurich, fokuserte Georgieva på den presserande nødvendigheten av å førebu både individ og verksemder på dei komande endringane. Ho peikte på at godt forvalta AI kunne auka produktiviteten enormt, men det kunne òg føre til auka spreiing av feilinformasjon og samfunnsmessige ulikheiter.
Ho erkjente at den globale økonomien dei siste åra har blitt meir mottakeleg for ulike sjokk, med eksemplar som COVID-19-pandemien frå 2020 og den pågåande krigen i Ukraina. Sjølv om ho spådde fleire forstyrringar, særleg knytta til klimakriser, uttrykte ho tillit til verdas økonomiske robustheit.
Georgieva forsikra om at økonomien ikkje er i global resesjon og påpeikte at frykten for resesjon i fjor ikkje slo til. Ho merka seg at den alvorlege inflasjonen som nyleg har rysta økonomiane, er i ferd med å avta globalt.
På veg til konferansen møtte Georgieva demonstrantar som krevde handling mot klimaendringar og løysing av gjeldsproblema til utviklingsland. Demonstrantane understreka den aukande offentlege etterspurnaden etter å takle dei breiare utfordringane som knyter seg til økonomiske politikkar.
Som temaet handlar om AI si påverknad på global sysselsetting, er det viktig å identifisere fleire sentrale fakta, spørsmål, utfordringar og kontroversar som ikkje vart nemnde i artikkelen, men som er relevante for emnet. Vidare kan vi utforske fordeler og ulemper knytte til spreiinga av AI på arbeidsmarknaden.
[Translated content in Nynorsk (nn) is provided above.]
The source of the article is from the blog newyorkpostgazette.com