Integreringa av kunstig intelligens (AI) i dagleglivet er udiskutabel, då det no strekker seg langt utover grensene til science fiction-filmar. Med AI som drivkraft bak virtuelle assistentar og internettverktøy som kan generere bilete og tekst, er påverknaden på livsstilane våre her for å bli. Merkbart har AI-utvikla påverkarar starta å samle mengder av følgjarar, nokre som ikkje klarer å skilje dei frå ekte menneske. Eit døme på ein slik AI-påverkar er Aitana López, ein spansk modell upåklageleg skapt av AI med eit publikum på over 300 000 i sosiale medium, takka vere selskapet «The Clueless», med ein inntekt på opptil €12 000 månadleg.
Miss AI bryt ny grunn i AI-universet, som er ein skjønnheitskonkurranse for AI-genererte modellar orkestrert av The World AI Creator Awards. Ikkje berre vil den estetiske appellen til AI-modellane bli vurdert, men òg deira suksess på sosiale medium og den teknologiske innovasjonen bak deira skaping. Vektig står Aitana López som ein del av dommerpanelet for konkurransen.
Plattforma har uttalt til RTVE sitt mål med Miss AI, som ikkje er å oppretthalde urealistiske skjønnheitsstandardar, men å feire AI-generert kunstnarlegheit, og understrekja inkludering som eit skritt framover. Planar om å skape ein mannleg versjon av konkurransen er undervegs, sjølv om det manglar detaljar kring forseinkingane.
Lucía Ortiz de Zárate, ein forskar som er spesialisert på etikk og styring av AI, kommuniserer med RTVE om den skadelege potensialet ved å forsterka hyperseksualiserte kvinnelege stereotypar gjennom slikt innhald. Ho påminner oss om at AI, som eit menneskeprodukt, speglar eksisterande samfunnsbias og føremonar. Den oppsiktsvekkande tendensen til å produsere representasjonar av kvinner som er hyperseksualiserte, unge, normative, slanke og lysehudde vekkjer bekymringar. Den miljømessige kostnaden av AI-imageryproduksjonen fører til spørsmål om legitimiteten til bruken mot skadelege føremål.
Ekspertar peikar ut at AI si evne til å lage truverdige online-identitetar, inkludert stemmer og interaksjon, særleg dei som er hyperseksualiserte representasjonar av kvinner, kan framkalle estetisk vald i det verkelege liv. Vidare forsterkar den aukande bruken av AI i pornografi skadelege stereotypar, som potensielt kan forverra voldspraksis.
Skjønnheitskonkurranse for AI reflekterer samfunnsnormar og potensielle bias som er innebygde i deira programmering, noko som førar til ei kontroversiell diskusjon om den utviklande rolla til AI innan skjønnheits- og estetikkdomenet. Desse konkurranseane viser krafta til AI i å skape visuelt tiltalande digitale personar – modellar som kan engasjere følgjarar på sosiale mediumplattformer akkurat som menneskelege påverkarar.
Under overflata av desse AI-styrte skjønnheitskonkurransane ligg det eit nett av etiske bekymringar og samfunnsmessige implikasjonar. Til dømes peikar forskarar på potensialet for at AI forsterkar eksisterande diskriminering og ulikskap. Dette kjem av at AI-system, inkludert dei som blir brukt i skjønnheitsalgoritmar, ofte lærer frå historiske data som inneheld menneskelege bias.
Eitt av hovudutfordringane er å sikra at AI-skjønnheitskonkurransar ikkje forsterkar skadelege kjønnsnormar og skjønnheitsstandardar. AI-modellar er typisk designa for å reflektera idealiserte menneskelege trekk, men desse standardane er ikkje universelle og kan marginalisera individer som ikkje tilpassar seg dei.
Ei merkbar kontrovers er den miljømessige påverknaden av AI-teknologiane. Den datakrafta som er naudsynt for å generera og vedlikehalda AI-personar, inkludert dei som deltek i skjønnheitskonkurransar, forsyner seg av stor energi. Dette bidreg til den allereie presserande problemstillinga rundt det digitale teknologiane sin karbonfotavtrykk.
Fordelane med AI-skjønnheitskonkurransar inkluderer feiringa av teknologiske framsteg og potensialet for nye kunst- og uttrykksformer. Dei byr på ein innovativ plattform for å vise fram kapasitetane til AI-generert imagery og design.
Ulempene inkluderer derimot promoveringa av smale skjønnheitsideal, risikoen for å normalisera urealistiske menneskelege trekk og potensiell medverknad til usunne samfunnsforventningar når det kjem til kroppsimage. I tillegg reiser dei spørsmål om ansvarleg bruk av AI og dei vidare konsekvensane for menneskelege arbeidsmarknader og kreative næringar.
For dei som er interesserte i meir lesing om AI og samfunnsmessige implikasjonar, tilbyr Electronic Frontier Foundation og American Civil Liberties Union-nettsidene eit omfattande utval av ressursar om AI-etikk og den sosiale påverknaden av nye teknologiar. I tillegg fokuserer grupper som AI Now Institute spesifikt på dei sosiale implikasjonane av AI, og tilbyr forsking og analyse som kan supplera forståinga av AI-skjønnheitskonkurransar og deira breiare implikasjonar.
The source of the article is from the blog papodemusica.com