Internasjonale tiltak styrkes for å bekjempe desinformasjon spredt av AI-teknologi

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) avsluttar sitt ministerrådsmøte med ein samstemd avgjerd om å revidere prinsippa for AI for å motverke den omfattande spreiinga av falsk og villedande informasjon via kunstig intelligens (AI), særleg med tanke på den raske implementeringa av generative AI-teknologiar som ChatGPT.

Rådet, som inkluderte medlemsstatar og støttespelarar frå organisasjonar utanfor som Ukraina, Singapore og EU, vart einige om å styrkje internasjonal politisk rettleiing kjent som «AI-prinsippa.» Desse prinsippa vart opphavleg etablert av OECD i 2019, og sjølv om dei ikkje har juridisk tvang, fungerer dei som ei viktig ramme for utvikling og drift av AI-teknologiar.

I diskusjonane vart den prominente bekymringa angåande «økonomisk tvang,» særleg knytt til handelspraksisar som utøver uforholdsmessig press på politikken til andre nasjonar, vart adressert – med indirekte referanse til handlingane til Kina på dette området. Utviklinga av dei nye prinsippa er motivert av eskaleringa av risikoar for samfunnsmessige forstyrringar på grunn av spreidinga av unøyaktig informasjon dei siste åra, forårsaka av framsteg i generative AI-teknologiar.

Vidare, med komande val, som Europaparlamentsvalet i juni, er EU-kommisjonen aukande sin årvakeheit for å vokte mot valinterferens, med eit missteneleg auge på potensielle handlingar frå Russland. Revisjonen av desse prinsippa markerer eit avgjerande steg i å konsolidere internasjonale tiltak for å styrkje integriteten til informasjon og demokratiske prosessar i ei tid som vert stadig meir påverka av sofistikert AI.

Viktigheit av internasjonalt samarbeid i utviklinga av AI-politikk
Internasjonalt samarbeid i utviklinga av AI-politikk er viktig på grunn av den grenselause naturen til teknologi og informasjonsflyt. Land og regionar har ein felles interesse av å førebygge misbruk av AI for å spreie misinformasjon, sidan dette kan få globale geopolitiske konsekvensar. Deling av beste praksisar, etablering av felles standardar og fremjing av gjennomsiktigheit i AI-applikasjonar er nokre av kjerneområda der internasjonalt samarbeid kan ha ein betydeleg innverknad.

Nøkkelspørsmål og svar:
– Kvifor er det ein vektlegging på å revidere AI-prinsippa for å kjempe mot misinformasjon?
AI blir stadig meir kapabel til å generere realistisk tekst, bilete og videoar som kan brukast til å skape falske forteljingar. Med den foreståande trusselen om valinterferens og samfunnsmessige forstyrringar, hjelper det å revidere AI-prinsippa med å samkjøre internasjonale tiltak for å verne mot desse risikoane.

– Kva er OECDs AI-prinsipp?
OECDs AI-prinsipp er anbefalingar for ansvarleg forvaltning av påliteleg AI. Dei gir retningslinjer for utvikling og bruk av AI som fremjar respekt for menneskerettar, demokratiske verdiar og mangfald, og dei oppmuntrar gjennomsiktigheit og ansvarlegheit.

– Kvifor har ikkje OECDs AI-prinsipp juridisk tvang?
OECD skapar myke juridiske instrument – ikkje bindande retningslinjer og beste praksisar for politisk rettleiing. Prinsippa er meint å forme og harmonisere føresegner globalt heller enn å handheve dei.

Viktige utfordringar og kontroversar:
– Internasjonal handheving: Ein av hovudutfordringane er mangelen på bindande internasjonale handhevingsmekanismar. Uten juridisk tyngd, baserer etterleving seg på frivillig overhald, noko som kan være utilstrekkeleg for meiningsskaping mot misinformasjon.
– Forskjellige kulturelle verdiar: Forskjellige land og regionar har varierande syn på sensur og ytringsfridom, noko som kompliserer etableringa av einheitleg AI-styringsprinsipp.
– Teknisk kompetanse: Å oppdage og kjempe mot AI-generert misinformasjon krever avansert teknologi og ekspertise, noko som ikkje nødvendigvis er jamt tilgjengeleg på tvers av land.

Fordelar og ulemper:
– Fordelar:
– Ved å gje eit rammeverk for samarbeid kan land dra nytte av kollektive erfaringar og ressursar.
– Revisjon av prinsippa kan føre til innovasjon i AI-deteksjon og remedieringsteknologiar.
– Det kan fremje eit miljø med auka tillit og tryggleik i digital kommunikasjon.

– Ulemper:
– Gjennomføring av desse prinsippa kan resultere i ulike forskrifter som kompliserer internasjonal teknologihandel og samarbeid.
– I forsøket på å dempe misinformasjon kan det oppstå ein ubehageleg undertrykking av legitim informasjon og ytringsfridom.

For meir informasjon om internasjonale tiltak for å administrere AI og datastyring, kan du besøke OECD-nettstaden: OECD.

Privacy policy
Contact