Syter vern mot AI-utnytting: I starten av april signerte en gruppe anerkjente britiske musikere, inkludert Jess Glynne, bandet Mumford and Sons, Sam Smith og Zayn Malik, en internasjonal erklæring som krever større sikkerhetsforanstaltninger mot misbruk av kunstig intelligens. Deres primære bekymring dreier seg om å forhindre at AI predatorisk stjeler vokalstiler og lignende artister.
Parlamentarisk oppfordring til handling: En tverrpolitisk parlamentarisk gruppe dedikert til musikk har kommet med en klar oppfordring om statlig inngripen for å regulere bruk av kunstig intelligens innen musikalsk felt. Deres strategi innebærer å innføre «spesifikke personlighetsrettigheter for å skjerme skapere og artister mot misbruk og falske godkjennelser,» avslørte en rapport som onsdag ble avslørt. Den foreslåtte lovgivningen bør omfatte ytterligere tiltak for å beskytte musikere mot de potensielle eksistensielle truslene AI utgjør for deres levebrød.
Advarsel mot ukontrollert AI-utvikling: Lederen for tverrpolitisk gruppe, Labour MP Kevin Brennan, understreket de alvorlige farene ukontrollert utvikling av kunstig intelligens kan utgjøre for musikere og den britiske musikkbransjen. Brennan erkjente imidlertid også den positive kraften til AI for å fremme innovasjon og inspirere kreativitet blant artister. Han påpekte behovet for å utforme retningslinjer som utnytter fordelene med AI samtidig som man reduserer risikoene, og sammenlignet AI med en tjener som kunne bli en fryktelig herre om den ikke ble styrt på riktig måte.
Elvis-loven som presedens i USA: Parlamentarikernes rapport fremhevet nylige lovgivningsmessige fremskritt i Tennessee, USA, kalt «Elvis-loven». Denne lovgivningen forbyr AI å gjenskape artistenes stemmer uten uttrykkelig samtykke. Inspirert av dette mener britiske lovgivere at Storbritannia ikke bør ligge etter internasjonale kolleger når det gjelder å beskytte skaperes unike personlighet.
Selv om Storbritannia for øyeblikket nyter visse beskyttelser, som «passing off» -rettigheter, som hindrer imitasjon i den kommersielle sfære, er effektiviteten av slike lover mot «deepfake»-forfalskninger ennå ikke bekreftet. Regjeringens talsperson har uttrykt forpliktelse til å støtte artister og den kreative sektoren i å utnytte AI-muligheter, og vektlegger tillit og gjennomsiktighet i denne samarbeidsinnsatsen. Regjeringsrepresentanter samarbeider tett med interessenter og lover tidsriktige oppdateringer.
Økende bruk av AI i musikkskaping: Bruken av AI i musikkbransjen går utover potensielle risikoer; den introduserer en ny æra for musikkskaping. AI kan komponere originale partiturer, utføre lydmiksing og til og med generere hele sanger med tilhørende tekster. Mens disse teknologiske fremskrittene kan demokratisere musikkproduksjonen, slik at flere enkeltpersoner kan skape og dele musikk, reiser de også betydelige spørsmål om originalitet og opphavsrett.
Åndsverklovgivning: Eksisterende åndsverklover kan kanskje ikke være tilstrekkelig rustet til å håndtere de nyanserte utfordringene fra AI-generert innhold. Debatten om hvorvidt AI kan inneha opphavsrett, rettighetene knyttet til de skapte verkene og hvordan skaperne av AI er involvert, pågår. I Storbritannia anerkjenner for øyeblikket ikke Copyright, Designs and Patents Act 1988 AI som en forfatter, selv om lovgivningen stadig er i endring for å imøtekomme nye teknologiske landskap.
Fremtiden for sysselsetting i musikkbransjen: Et viktig spørsmål er hvordan AI kan påvirke jobber innen musikkbransjen. AI kan potensielt erstatte visse roller, spesielt innen musikkproduksjon, og potensielt påvirke jobbmulighetene for produsenter, lydteknikere og studiomusikere.
Den etiske dimensjonen: Etiske utfordringer inkluderer AI’s evne til å generere deepfakes, noe som fører til bekymringer om samtykke, autentisitet og misinformasjon. Når AI forbedres, kan det bli stadig vanskeligere å skille mellom ekte og AI-generert innhold, noe som påvirker tilliten.
Fordeler med AI i musikk:
– Innovasjon: AI kan utfordre grensene for kreativitet ved å generere unike komposisjoner og lyder som mennesker kanskje ikke ville konseptualisert.
– Tilgjengelighet: AI kan gjøre musikkskaping mer tilgjengelig for enkeltpersoner uten formell musikalsk opplæring.
– Effektivitet: AI kan fremskynde musikkproduksjonsprosessen, fra miksing av spor til å skape bakgrunnsmusikk for filmer og spill.
Ulemper med AI i musikk:
– Erosjon av kunstnerisk identitet: AI’s evne til å etterligne artistes stiler kan føre til urettmessig bruk av en artists «sound» eller identitet.
– Effekt på sysselsetting: AI kan erstatte menneskelige roller i musikkproduksjonsprosessen, noe som kan føre til jobbtap.
– Opphavsrettsproblemer: AI-generert innhold utfordrer gjeldende opphavsrettslover og reiser spørsmål om eierskap og royalty.
For å holde seg oppdatert på fremskritt innen AI og reguleringer, kan man følge oppdateringer fra fremtredende teknologi- og musikkbransjeorganisasjoner. Relevant områder for oppdateringer vil inkludere organisasjoner som Intellectual Property Office i Storbritannia Intellectual Property Office og internasjonale ressurser om teknologipolitikk som WIRED. For banebrytende AI- og etiske diskusjoner, kan man henvise til AI Policy eller Frontiers journals som publiserer tverrfaglig forskning, selv om sistnevnte er mer akademisk i naturen.
Å utvikle effektiv lovgivning som oppnår det doble målet med å støtte kreativitet og innovasjon, samtidig som man beskytter artistenes rettigheter i AI-alderen, er en nøkkelutfordring for beslutningstakere. Bransjen vil nøye følge med på hvordan Storbritannia og andre land navigerer i disse komplekse juridiske og etiske farvannene.
The source of the article is from the blog crasel.tk