Ifølge den ferske rapporten fra Amnesty International, som granskar menneskerettar i 155 land, står verda overfor ei skremmande realitet med aukande konfliktar og nesten-sammenbrot i internasjonal lov, som fører til alarmerande følgjer. Menneskerettsorganisasjonen advarar om at teknologiske framsteg, særleg innan kunstig intelligens (AI), kan forverre nedgangen i rettssystema, og advarar om ein skarp auking i brot på menneskerettane om den raske veksten ikkje blir kontrollert gjennom regulering.
Den ukontrollerte bruken av både nye og velkjende teknologiar, som rutinemessig blir brukt som våpen av militære, politiske aktørar og selskap, blir peikt på som faktorar for lovløyse, diskriminering og straffriheit i konfliktar og andre samanhengar. Store teknologiplattformar har blitt kritisert for å brenne opp konfliktar, medan spionprogramvare og masseovervåkingsteknologiar bryt grunnleggjande rettar. Statane rettar automatiserte verktøy mot dei mest marginaliserte gruppene i samfunnet, noko som skaper store bekymringar.
Generalsekretær i Amnesty International, Agnès Callamard, understreka den dystre tilstanden rapporten avslørte: ei verden der ulikskapen aukar, dei store maktene kjempar om å vere herre, og klimakrisa blir meir intens. Ho framheva at brota på internasjonal lov, som for eksempel medverking til den ufattelige massakren på sivile i Gaza grunna manglande inngriping, truar med å riva opp det globale systemet. Vidare aggressive handlingar, som Russland si angrep på Ukraina og omfattande brot på menneskerettar observert i Sudan, Etiopia og Myanmar, driv det globale systemet mot oppløysing.
Rapporten advarar mot farene ved utbreiing av AI, ansiktsgjenkjenningssystem og spionprogramvare utan tilsyn – og forvandlinga deira til mektige motstandarar som aukar brota på internasjonal lov og menneskerettar til ekstraordinære nivå. Året blir omtala som eit avgjerande skiljeveg, der den kraftfulle lobbyismen frå store teknologiselskap mot regulering utgjer ein stor trussel for alle. Teknologien, om ho blir ståande utan tilsyn, kan bli brukt til diskriminering, desinformasjon og skiljing.
Viktige utfordringar og kontroversar knytte til den globale krisa for menneskerettar:
– Utanbygging av det internasjonale rettslege rammeverket: Den aukande åtakten mot internasjonal lov og brota på folkeretten av statane utgjer ei stor utfordring for å oppretthalde ei global orden basert på menneskerettar og gjensidig respekt.
– Teknologi og overvaking: Veksten av AI, ansiktsgjenkjenning og masseovervakingsteknologiar utan skikkeleg regulering kan føre til uovertrufne nivå av brot på menneskerettar, inkludert brot på personvern og ytringsfridom.
– Marginalisering og diskriminering: Marginaliserte samfunn er ofte dei første som lider av gjennomføringa av inngripande teknologiar, noko som kan føre til systemisk diskriminering og forverring av sosiale ulikskapar.
– Big Tech si innverknad: Den politiske makta til dei store teknologiselskapa kan hindre nødvendige juridiske reformer som er tiltenkte å sikre at teknologiske framsteg ikkje går på bekostning av menneskerettar.
Fordeler og ulemper med den noverande situasjonen:
Fordeler:
– Teknologiske framsteg kan bidra til å auke bevisstheita om brot på menneskerettar og mobilisere internasjonal støtte og handling.
– AI og andre teknologiar kan også nytast til å forbetre ansvarleggjeringa og effektiviteten til menneskerettsforkjemperane.
Ulemper:
– Utbreiinga av AI og overvakingsteknologiar kan leie til autoritarianisme, der statlege og ikkje-statlege aktørar kan misbruke desse verktøya for kontroll og undertrykking.
– Global ulikskap kan bli forverra sidan avanserte teknologiar ofte berre er tilgjengelege for mektige statar og organisasjonar, og etterlet svakare statar og samfunn i ein ulempe.
– Den aukande maktkonsentrasjonen i hendene til Big Tech kan undergrave demokratiske prosessar og rettsstaten, noko som gjer regulering meir vanskeleg.
Relaterte lenker:
For meir informasjon om globale menneskerettar, deira utfordringar og arbeidet til menneskerettsorganisasjonar, kan du besøkje den offisielle nettsida til Amnesty International på www.amnesty.org. I tillegg, for eit breiare perspektiv på konsekvensane av teknologi på samfunnet, tilbyr nettsida til FNs menneskerettsråd på www.ohchr.org ressursar og rapportar om ulike menneskerettsspørsmål, inkludert verknaden av digitale teknologiar på menneskerettane.