Japan AI-utviklar målar mot å omveltge autonom kjøring
På den framvoksende fronten av teknologi for autonom kjøring gjer Issei Yamamoto, kjend som ein av Japans fremste AI-utviklarar, framsteg mot eit ambisiøst mål. Etter å ha blitt kjent gjennom algoritmen sin som overgjekk leiande spelarar i shogi, tek no Yamamoto på seg utfordringa med å utvikle eit fullautonomt bilsystem.
Støtte frå store japanske føretak
Den 38 år gamle entreprenøren har fått støtte frå tunge japanske selskap, inkludert ein avdeling av Mizuho Financial Group og NTT Docomo Ventures. Desse selskapa har investert i Yamamotos oppstartsverksemd, Turing, som nyleg har fått inn 3 milliardar yen (om lag $19,4 millionar) i ein investeringsrunde, og løfta selskapet si verdi til om lag $100 millionar.
Ei regulatorisk mogelegheit
Dette initiativet kjem på eit tidspunkt kor den japanske bilindustrien ser ut til å henge etter i den globale konkurransen om å produsere elektriske og autonome kjøretøy for neste generasjon. Med industrielle gigantar som Toyota Motor og Honda Motor tradisjonelt som favorittar av forbrenningsmotorar, gjer dei no førebuingar for å ta att med marknadsforstyrrarar som Tesla. Turing køyrer fram som ein innovasjonens fane i ein nasjon som er klar for teknologisk framsteg innafor bilsektoren.
AI-tiltak og framtidsperspektiv
Midt i Japan si knappheit på grunnleggande autonom kjøreteknologi lanserte Yamamoto og CTO Shunsuke Aoki Turing i 2021. Dei utvikla «Heron», ein AI-modell basert på maskinlæring med opptil 70 milliardar parametrar. Turing sitt hovudmål inkluderer å avdekkje ein semi-autonom bil med 30-minutters sjølvkjøre-evne neste år, og innan 2030 har dei som mål å produsere eit fullstendig automatisk kjøretøy.
Utanom desse ambisjonane utforskar Turing lisensieringsmoglegheiter for Heron-modellen deira og utviklar AI-drivne brikker som er meint for masseproduksjon innan 2028. Turing sine ingeniørar har ein djerv tilnærming, og trenar deira AI til å lære sjølvstendig frå botn, skil seg frå regelbaserte algoritmar som møter avgrensingar når dei blir konfrontert med komplekse oppgåver.
Ein visjon for Japans teknologiske miljø
Yamamoto er overtydd om at AI si stadig veksande makt vil omvende bransjar globalt. Han viser til leiande selskap i USA, inkludert Elon Musk sine verksemder, som døme på vellykka oppstartar frå beskjedne byrjingar, og hevdar at Japan treng ein oppstart som Turing for å bli ein bransjetitan innan autonom teknologi.
Basert på temaet «Ledarvegen mot heilt autonome kjøretøy: Issei Yamamoto si misjon,» er det fleire viktige spørsmål og relevante fakta å vurdere.
Viktige spørsmål:
1. Kva er dei noverande hindringane Issei Yamamoto og Turing må overvinne for å oppnå eit fullt autonomt kjøretøysystem?
Utfordringar inkluderer teknologisk utvikling av sensorar og algoritmar, bekymringar for offentleg sikkerheit, etiske omsyn, regulatorisk samsvar og offentleg aksept.
2. Korleis samanliknar Turing sitt Heron AI-modell seg med eksisterande teknologiar innan sjølvkjørande bilar?
Heron lærer uavhengig utan å stole på regelbaserte system, noko som kan gi større tilpassingsdyktigheit og læringsevne for uforutselege vegforhold.
3. Kva er dei potensielle konsekvensane av Japan si omfavnelse av heilt autonom kjøretøyteknologi?
Dette kan føre til at Japan igjen etablerer seg som ein leiande innan bilinnovasjon, forbetre trafikksikkerheit og open opp sosioøkonomiske moglegheiter.
Viktige utfordringar eller kontroversar:
– Den teknologiske kompleksiteten med å skape pålitelege og sikre autonome kjøretøy.
– Potensiell jobbutskifting for sjåførar og tilknytta yrke.
– Etiske avgjersler tatt av AI i raske scenario, kjend som Trolley-problemet.
– Lov- og forsikringsutfordringar ved å fastsetje ansvar i ulykker med autonome bilar.
Fordelar og ulemper:
Fordelane med autonome køyretøy inkluderer auka vegsikkerheit på grunn av redusert menneskeleg feil, betra trafikkflyt, miljøfordelar frå meir effektiv køyring og forbetra mobilitet for dei som ikkje kan køyre.
Ulempene inkluderer den høge kostnaden ved teknologiutvikling, cybersikkerheitsrisikoar, potensiell jobbtap innan køyreprofessjonar og dei uløyste etiske og lovmessige problemene relatert til teknologien.
Sidan temaet spesifikt omhandlar ein banebrytande figur i Japans utvikling av autonomitteløynde kjøretøyteknologi, ville det være passande å foreslå relaterte domener som diskuterer bilbransjen, autonom teknologi eller AI-utvikling. Under er forslag til relevante, autoritære domener:
– NTT Docomo: Ein støttespelar for Turing si innsats, NTT Docomo er involvert i mobiltelekommunikasjon og har ein kapitalutbredingsarm.
– Mizuho Financial Group: Som ein hovudinvestor i Issei Yamamoto si oppstart, ville det vært relevant for finansiell støtte.
– Toyota Motor Corporation: Som ein del av den tradisjonelle japanske bilindustrien kan Toyota si tilnærming til autonom teknologi bli påvirka av Turing sine framsteg.
Ver merksam på at i samsvar med førespurnaden har det ikkje blitt lister spesifikke URL-ar og delsider, berre hovuddomene har blitt oppgjevne. Domene namnene er sjekka per kunnskapsgrensedatoen, men eg tilrår å bekrefte URL-ane før publisering.
The source of the article is from the blog qhubo.com.ni