I ein innsats for å fremje ein autentisk innhaldsmiljø og bekjempe spreiinga av AI-generert misinformasjon, har no Snapchat innført eit vassmerke på bileter skapte gjennom sine kunstige intelligensfunksjonar. Dette vannmerket, synleg som Snapchats gjenkjennelege spøkelseslogo, innbygg seg på bilete når dei blir eksporterte eller lasta ned frå appen.
Snapchats «Dreams»-funksjon og andre AI-drevene verktøy gjer brukarar i stand til å skape forbetra bilete. Desse AI-modifiserte foto, ein gong delt eller lagra, vil ha vannmerket for å signalisere deira opphav. Mottakarar av slikt innhald vil leggje merke til ikkje berre spøkjelseslogoen, men og appen sin «glitrende» AI-ikon, som indikerer bruken av Snapchats AI.
Plattforma har vore påliteleg i si tilnærming til AI og autentisitet av innhald. Til dømes kjem samtalar halde med Snapchats My AI chatbot, så vel som bilete produsert med «Dreams»-funksjonen, med eit informativt kontekstkort. Dette kortet gir detaljar om funksjonen og naturen til generative AI-teknologiar.
I tillegg til vannmerket, har Snapchat lova å halde fram med å utdanne brukarar om AI gjennom initiativ som deira generative AI-spørsmål og svar, som du finn på støttesida. Dei godtek at sjølv om deira AI-verktøy prøver å unngå å skape innhald som er feil eller villedande, kan feil likevel skje. Av den grunn blir brukarar oppfordra til å melde frå om mistenkeleg innhald, og Snapchat verdset denne tilbakemeldinga frå fellesskapet.
Andre teknologigiganter tek også i bruk liknande strategiar for å varsle brukarar om AI-endra innhald. OpenAI og Google har introdusert vannmerkemetodar, og YouTube straffar brukarar som ikkje merkar digitalt endra medium på rett måte. Likevel, eksperter varslar om at vannmerking ikkje er ei ufeilbar løysing mot utfordringane som vert stilt av Deepfakes og anna AI-generert innhald.
Noasen på marknaden
AI-generert innhald har vakse kraftig, noko som har ført til at sosiale medium- og innhaldsplattformar har måtta ta i bruk nye tiltak for innhaldsgjennomsiktighet. AI-drevne verktøy som Deepfakes eller GANs (Generative Adversarial Networks) har avansert til eit punkt der dei kan skape svært realistiske bilete, videoar og tekst som er vanskelege å skilje frå autentisk innhald. Dette har store implikasjonar for sosiale medium-plattformar, der spreiinga av misinformasjon kan ha konsekvensar i den verkelege verda. Som eit resultat integrerer plattformar i aukande grad verktøy for å utdanne brukarar og fremje gjennomsiktighet kring AI-generert innhald.
Prognosar
I tida framover er det sannsynleg at når AI blir meir integrert i innhaldsskapande, vil vannmerking kunne bli ein standardfunksjon på dei fleste innhalds- og sosiale mediumplattformar. Vi kan og sjå framveksten av meir sofistikerte vannmerkingsteknologiar som er vanskelegare å fjerne eller manipulere. I tillegg kan lovgivinga verda over byrje å innhente, og krevje tydeleg merking av AI-genererte innhald, noko som potensielt kan leie til ein standardisert tilnærming på tvers av plattformar.
Viktige utfordringar eller kontroversar
Ein av dei viktigaste utfordringane med vannmerking av AI-generert innhald er potensialet for at vannmerke kan fjernast eller manipulerast, noko som ville gjere dei meningslause for gjennomsiktigheitsføresegna. I tillegg pågår det ein etisk debatt om bruken og potensiell misbruk av Deepfakes og syntetiske medium, særleg knytt til personvern, samtykke og spreiinga av desinformasjon.
Fordelar og ulemper
Å leggje til vannmerke på AI-genererte bilete, som Snapchat har gjort, kjem med sine eigne sett av fordeler og ulemper:
Fordelar:
– Auka Gjennomsiktigheit: Vannmerking hjelper brukarar med å gjenkjenne at eit bilete har blitt endra eller generert av AI, noko som fremjar gjennomsiktigheit og kan bidra til å forhindre misinformasjon.
– Innhaldblanding: Det blir enklare å spore opphavet til innhaldet når det er vannmerka, noko som er til hjelp for autentiseringsverifisering.
– Brukarutdanning: Ved å inkludere vannmerker og kontekstkort kan plattformar utdanne brukarar om AI-teknologiar og deira funksjonsevne.
Ulemper:
– Mogleg Falsk Tryggleik: Brukarar kan kanskje lene seg for mykje på vannmerkjer for å godkjenne innhald, noko som er problematisk om vannmerke blir fjerna eller manipulert.
– Begrensa Effektivitet: Dyktige personar kunne moglege finne måtar å unngå eller fjerne vannmerkjer på, noko som kunne føre til spreiing av umerkja AI-generert innhald.
– Kreativitetsbremse: For skaparar som nyttar AI som ein del av deira kreative prosess, kan vannmerkjer både bli sett på som innblanding eller påverke estetikken av deira verk.
Relaterte Lenker
For meir lesing og kontekst om temaet, kan interesserte lesarar ønskje å besøkje følgjande lenker for å fordjupe seg i relatert informasjon:
– Forstå AI og Deepfake-teknologi: OpenAI
– Nyheiter om AI-utvikling og etiske overvegingar: Google News
– Informasjon om digital media og policy: YouTube (Merk: Hovuddomenet til YouTube gir ikkje direkte retningslinjer, men vert ofte brukt til å huse diskusjonar og videoar om desse temaene.)
Når teknologien blir meir sofistikert, vil spenninga mellom fordelane med AI-dreven kreativitet og potensialet for misbruk halde fram som eit vesentleg diskusjonspunkt innanfor teknologi, etikk og politikk.
The source of the article is from the blog macholevante.com