Når vi ser to tiår fram i tid, står kunstig intelligens (AI) klar til å bli en allsidig tilstedeværelse i vitenskapelig forskning innen 2043. Framgang innen AI-teknologi indikerer at disse systemene snart kan overgå menneskelige evner innen ulike operative aspekter som budsjettering, valg av forskningsprosjekter og administrative oppgaver. Korea Institute of Science & Technology Evaluation and Planning (KISTEP) presenterte en fremsynt analyse i sin rapport fra februar, som spår disse transformative endringene.
Ekspertforskere brukte scenario-planlegging for å spå utviklingen av forskningsmiljøet etter hvert som AI modnes. Denne teknikken innebærer å utforme historier som projiserer komplekse framtidsscenarier, og hjelper til med å visualisere de sammenvevde faktorene som er i spill. Innen 2043 forventes det at de fleste AI-teknologiene, med den bemerkelsesverdige unntak av full simulering av hjernefunksjon, vil nå nivået av Artificial General Intelligence (AGI) – et stadium der AI kan løse problemer på tvers av ulike fagområder uten begrensninger, som reflekterer menneskelige tankeprosesser.
Spådommen understreker at AI vil være fremragende for rutinemessige forskningsoppgaver som observasjon, hypotesedannelse, eksperimentering og dataanalyse, og vil overgå mennesker i effektivitet og presisjon. Styringsprosessen i forskningsprosjekter forventes også å dra stor nytte av AI-applikasjoner, fra distribusjon av budsjetter og kunngjøring av oppgaver til styring og evaluering av prosjekter samt utnyttelse av resultater.
Menneskelige roller vil antageligvis endres mot å verifisere AI-generert arbeid og tilrettelegge kommunikasjon mellom forskere og evalueringer, mens de endelige beslutningene vil bli tatt basert på innsikt levert av AI. Selv om dette antyder praktiske fremskritt i forskningsfeltet, peker det også på en økende kløft i evnene mellom forskere som er dyktige innen AI og de som ikke er det.
Ledende forskere med avanserte AI-ferdigheter kan raskt vurdere nøyaktigheten av AI-forskningens funn og anvende dem på andre fagområder, og dermed forbedre sin egen ekspertise. På samme måte forventes AI-dyktige fremvoksende forskere å oppnå overlegne resultater. Imidlertid kan kløften øke for forskere som mangler AI-ferdigheter, og potensielt redusere deres deltakelse og innvirkning i feltet.
Året 2043 kan også se en økning i konkurransen mellom nasjoner om suverenitet innen AI-teknologi. Dette kan føre til bekymringer angående akademisk bruk av AI som kan føre til potensielle sikkerhetsrisikoer, som lekkasjer av forskningsinformasjon, og kunne drive land til å etablere uavhengige akademiske tjenester innen AI. Da slike omstendigheter understreker potensialet for misbruk av AI, er det et krav om internasjonale avtaler for å hindre overdreven konkurranse og for å fremme et selvstendig forskningssystem med gjennomsiktig informasjonsdeling og robuste forskernettverk.
The source of the article is from the blog dk1250.com