Ein kreativer Revolusjon er i ferd med å skje innanfor moteverdenen når kunstig intelligens (AI) introduserer virtuelle motstykker til menneskelege modellar. Blant desse innovative framstega har den London-baserte modellen Alexsandrah ein unik digital tvilling skapt av AI-teknologi, brukt som ein erstatning i fotoshootingar, medan ho får rettmessig anerkjenning og godtgjersle.
Bruken av AI-modellar som Alexsandrah sin virtuelle speilbilete transformerer motesektorens kreative område og kompensasjonsstrukturer. Forkjemparar for denne progressive tilnærminga hevdar at å innlemme AI i motemodellering fremjar inkludering, gjenspeiler ei mangfaldig forbrukarbase og reduserer avfall knytt til feilaktige kjøp. Dette nye modelleringsaspektet lovar kostnadsbesparingar for merkevarer og veksande moglegheiter for teknologibevisste enkeltindivid.
Likevel dukkar det opp uro kring den potensielle utskiftinga av menneskeleg talent – frå modellar til fotografar – midt i denne digitale oppblomstringa. Fryktar består òg for at forbrukarar kan bli ført bak lyset av AI sine realistiske framstillingar, og bedrifter kan utnytte desse digitale modellane til å overflatisk dekke mangfaldskvotar utan autentisk representasjon av minoritetar.
Til tross for motstand mot merkevarer som eksperimenterer med AI-teknologi som Levi Strauss & Co., fremhevar leiande personar som Lalaland.ai si administrerande direktør, Michael Musandu, at målet er å forbetre heller enn å erstatte tradisjonelle modelleringskanalar. Hans engasjement for inkludering lyser som ein oppmoding for merkevarer å verkeleg omfamne mangfald.
Medan nokre tradisjonalistar i modelleringssektoren ser på integrasjonen av AI med skepsis, ser andre, som Alexsandrah, på det som ein milepåle for innovasjon. Likevel er det pressande spørsmålet for bransjen: Korleis vil AI forme landskapet for motemodellering, og kan det sameksistere med den menneskelege kunsten det søker å utvide?
Noen av de viktigste utfordringene og kontroversene
Blant dei viktigste utfordringane er den etiske bekymringa kring potensiell jobbtap for menneskelege modellar. Det er òg spørsmål om deepfakes og bruk av AI til å skape villedende eller ikkje-samtykkebasert innhald. Potensielt kan AI-modellane forverre problemstillingar knytt til kroppsframstilling ved å sette urealistiske eller homogeniserte standardar for skjønnheit om det ikkje blir handtert ansvarleg. Vidare, medan digitale modellar kan vise mangfald, er det skepsis om det verkeleg gjenspeglar genuin inkludering eller om det er ei overfladisk løysing på eit systemisk problem.
The source of the article is from the blog enp.gr