Luxembourg hoppar fram i kampen mot ekstremvêr og klimarelaterte katastrofar med utviklinga av ein førespeglande digital tvilling for flaumprognosar. Dette nyskapande prosjektet sprang ut frå alvorlege flaumar i juli 2021 og har sidan vore leia av Luxembourg Institute of Science and Technology (LIST).
Forskinga starta for alvor i starten av 2023, nytta ein nøye utforma programvare kalla Hasard. Programvaren kan generere sanntids flaumkart som kan spore stigande vassnivå. LIST forskarar har samla kunstig intelligens algoritmar, hydrologisk ekspertise, hydrogeologisk kunnskap og fjernmålingsteknologi. Tilnærminga deira samanfattar værdata, flaumspredningsmodellar, IoT sensorar på bakken, og satellittbilder for å forbetre modellen deira.
Ein vellykka proof of concept (POC) med flaumdata frå England vart fullført i november 2023. LIST og partnarar gjennomførte deretter ein 30-dagars POC i mars 2024, som inkluderte både flaumdata frå juli 2021 og januar 2024. Dette prosjektet, som også omfatta ein konsekvensstudie, hadde som mål å fastsette dei potensielle effektane av spesifikke flaumscenario på bygninger, vegar og elektrisk infrastruktur.
Med POC-fasen nærmar seg slutten, er innsatsen no retta mot å oppnå ein Minimum Viable Product (MVP) for eit førehandsoperasjonssystem med kommersielle utsikter. Thales Alenia Space, som var instrumentell i å utforma systemet og datainfrastrukturen, er optimistiske med tanke på å nytte denne modellen for å overvåke kystsleiping, vegetasjon og skogbrannar i framtida. Dei understrekar at når infrastrukturen er på plass, er det økonomisk lønsamt å utvide bruken av applikasjonane.
Det er ei breiare visjon på spel, med ambisjonar om å delta i ein større europeisk initiativ som ser føre seg å skape ein interoperabel digital tvilling av Jorda, kjend som Destination Earth (DestinE). Dette steget mot kompatibilitet med andre system kan snart posisjonere Luxembourgprosjektet som ein kritisk komponent av DestinE.
Inspirert av Luxembourgs framsteg, forfølgjer fleire franske lokalsamfunn sine eigne initiativ som kombinerer IoT og AI for flaumovervaking og prognosar. Desse utviklingane handlar om å møte ein stadig veksande etterspørsel etter lokale tiltak og skreddarsydde løysingar, som reflekterer dei unike utfordringane kvar region står overfor når det gjeld å førebygge og handtere flaumar. Med FN si spådom om ein femdobling i risikoen for kystflaum dette hundreåret, vinn slike teknologiar raskt interesse blant kommunar som er ivrige etter å verne samfunna sine.
Noen aktuelle marknadstrender:
Dei siste åra har bruken av digital tvillingteknologi i ver- og klimarelatert katastrofeprediksjon auka betydeleg. Digitale tvillingar skaper virtuelle representasjonar av fysiske ressursar, prosessar eller system, noko som opnar for sofistikerte simuleringar og datasamling. Digital tvillingar som Luxembourg sin Hasard-software blir stadig meir anerkjent for evna til å integrere store mengder miljødata og forutsjå potensielle utfall med større presisjon i vær- og klimasamanheng. Denne trenden blir reflektert i aukande investeringar i teknologiar for reduksjon av katastroferisiko og partnerskap mellom forskingsinstitusjonar, styresmakter, og private selskap.
Spådommar:
Marknaden for digitale tvillingar innan miljøforvaltning, inkludert vær- og klimakatastrofeprediksjon, ventast å vokse betydeleg. Inna 2025 er den globale marknaden for digitale tvillingar spådd å nå milliardar dollar, med ein samansett årlig vekstrate på over 30%. Denne veksten vert drivne av framsteg innan IoT, AI, og skydata, samt hastebehovet for å handtere effektane av klimaendringar. Som eit resultat, kan fleire styresmakter og organisasjonar snart nytte digitale tvillingteknologiar for miljøovervaking og katastrofesamhandling.
Viktige utfordringar og kontroversar:
Sjølv om digitale tvillingar held mange moglegheiter, står dei overfor tekniske, økonomiske, og etiske utfordringar. For det første krev integrering av sanntidsdata frå ulike kjelder robuste og sikre IT-infrastrukturar. For det andre er det bekymringar om datasikkerheit og eigarskap, spesielt når sensitiv eller personleg data er involvert. Til slutt, er spørsmålet om tilgjenge: Sikring av at fordelane med slike teknologiar er tilgjengelege for alle, spesielt økonomisk ugunstige regionar som står mest sårbare for klimakatastrofar.
Viktige spørsmål:
1. Kor nøyaktige og pålitelege er spådommane gjort av digital tvillingteknologi?
2. Kva type data er mest kritisk for å forbetre spådommane om vær- og klimakatastrofar?
3. Korleis handterast personvern og datavern i innsamlinga og syntesen av sensitiv data?
4. Kva vil det ta for breiare aksept av digital tvillingteknologi over ulike regionar og styresmakter?
5. Kva rolle spelar internasjonale samarbeid som Destination Earth (DestinE) for å fremme denne teknologien?
Fordeler:
– Betra førespelevevne for vær- og klimarelaterte katastrofar.
– Moglegheit for å gjennomføre scenarioanalysar, som kan føre til betre nødhjelpsplanlegging og ressursfordeling.
– Sanntidsovervaking og oppdateringar som gjer det mogleg med raskare respons på truande truslar.
– Kostnadsbesparingar på sikt gjennom meir målretta og effektive strategiar for katastrofesamhandling.
– Potensialet for ei rekke applikasjonar utover flaumspådom, inkludert overvaking av kystsleiping, skogbrannar, og meir.
Ulemper:
– Høge oppstarts- og implementeringskostnadar for digitale tvillinginfrastrukturar.
– Kompleksitet i å handtere og integrere store datamengder frå ulike kjelder.
– Avhengigheit av kontinuerleg datastrøm, som kan bli forstyrra under ekstreme værhendingar.
– Moglege bekymringar knytt til datasikkerheit og personvern.
– Risiko for teknologisk disparitet mellom regionar, noko som potensielt kan forverre ulikskapar i katastrofebereidskap.
For å utforske dette temaet og dei breiare implikasjonane, kan du besøke:
– Europakommisjonen si side om Destination Earth (DestinE): ec.europa.eu
– Kontoret for førebygging av katastroferisiko i FN: undrr.org
– Luxembourg Institute of Science and Technology (LIST): list.lu
– Thales Alenia Space si nettside: thalesgroup.com
Desse lenkene bied ekstra kontekst og relevant informasjon om Luxembourgs initiativ og dei breiare applikasjonane av digital tvillingteknologi i miljøforvalting og katastroferedusering.
The source of the article is from the blog agogs.sk