I ein innsats for å adressere bruken av opphavsrettsleg materiale i utviklinga av kunstig intelligens (AI), har den amerikanske kongressmannen Adam Schiff introdusert eit lovforslag som søkjer å kaste lys over kjeldene som teknologiselskap nyttar. The Generative AI Copyright Disclosure Act of 2024 har som mål å skape eit system med ansvar ved å kreve at selskapene avdekkjer om og korleis dei nyttar opphavsrettsleg innhald når dei trener AI-systema sine.
Lovforslaget har introdusert eit konkret rammeverk som krev at teknologiselskap openleggjer deira bruk av opphavsrettsleg data gjennom eit sentralisert register før lanseringa av AI-produkta. For å sikre samsvar, er det fastsett ei bot på ikkje mindre enn $ 5,000 for dei som ikkje følgjer dei nye reglane.
Medan lovgivinga påbyr openlegging, forbyr den ikkje direkte bruk av opphavsrettsleg verk, men ser i staden på å etablere ein metode for godtgjersle til originale skaparar når deira arbeid blir innlemma i storskala, kommersielle AI-løysingar. Denne endringa har generelt vore godt mottatt sidan den lovar å balansere skaparanes rettar med den teknologiske framgangen innan AI.
Ein vellykka vedtak av lova kunne påverke internasjonal politikk, med land som India som allereie ser på lovforslaget som ein potensiell mal for deira eigne AI-reguleringar. I motsetnad til bekymringar om at slik regulering kan hemme innovasjon, argumenterer bransjeeksperter og interessentar for at kravet om gjennomsikt kan gi ein tydeleg benchmark-standard for den etiske treninga av AI-modellar, utan den trugande faren for rettstvistar. Dessutan kunne det fremme praksisen med rettferdig kompensasjon for innhaldsskaparar.
I jakta på alternativ har nokre selskap som Adobe med si AI-plattform Firefly, valt å utelukkande bruke data dei eig. Likevel, ettersom AI-modellar veks i kompleksitet og behovet for varierte datasett aukar, forblir det ei utfordring å heilt unngå opphavsrettsleg innhald.
I oppsummering står USA på terskelen til å etablere ein rettsleg presedens som adresserer opphavsrettslege bekymringar i AI, og foreslår eit system som balanserer innovasjon med skaparanes rettar. Det nye lovforslaget kunne strømlinjeforme AI-utviklinga, tilby klarare retningslinjer for føretak og fremje ei meir robust aksept av generative AI-teknologiar i bransjen.
The Generative AI Copyright Disclosure Act of 2024 representerer ein betydeleg utvikling i skjæringspunktet mellom immateriell eigedomslov og teknologi. Det kjem på ein tid der AI-bransjen opplever rask vekst, med forventningar om at den vil transformere ei rekkje sektorar, inkludert helsevesen, underhaldning, bilindustri og finans. For å forstå landskapet dette lovforslaget adresserer, er det nyttig å sjå på marknadsføresele og problem knytt til bransjen.
Marknadsanalytikarar har vore positive til AI, med prognosar som tyder på at den globale AI-marknaden kunne nå vel inn i hundrevis av milliardar innan 2030-talet. Denne prognosen er basert på kontinuerleg framgang innan maskinlæring, naturleg språkprosessering og datateknologiar blant anna.
Likevel, med ein slik vekst følger følgjande problem. Ei av hovudbekymringane som har kome fram er den etiske bruken av data. Dette omfattar ikkje berre brukarvern, men også rettane til innhaldsskaparar deira verk kan bli brukt til å trene AI-system. Loen som er meint å sikre at forfattarar, kunstnarar og andre skaparar blir anerkjende og rettferdig kompenserte når deira arbeid blir brukt, markerer eit skifte mot ansvarleg innovasjon.
I tillegg har det vore ein betydeleg debatt om verknaden av AI på arbeidsplassar, der nokon fryktar at automatisering vil føre til jobbtap, medan andre tyder på at AI vil skape nye jobbkategoriar. Aukande vekt har også vorte lagt på at AI kan forsterke bias som er til stades i treningsdata, som understrekar behovet for varierte og representantive datasett.
Den rettslege presedensen som blir sett av USA med dette lovforslaget kunne også ha langtrekkjande verknader på internasjonal politikk. Land som utforskar liknande reguleringar kan adoptere det amerikanske rammeverket som ein modell, noko som fører til ein meir standardisert global tilnærming til opphavsrettslege problemstillingar knytta til AI. For eksempel kunne regjeringar i Den europeiske unionen, Asia og andre regionar sjå på dette lovforslaget når dei former deira eigne AI-rettslege landskap.
Som svar på desse utfordringane og for å redusere risiko har selskap byrja å fokusere kring dei etiske omsyna knytta til AI, der nokre, som Adobe, tek førehandstiltak for å sikre at deira AI-plattformer, som Firefly, blir utvikla med eigde eller passande lisensierte data. Likevel erkjenner bransjen at å unngå opphavsrettsleg innhald heilt kan avgrense kapasiteten og utviklinga av AI-teknologiar, som tyder på at samarbeidsløysingar og rettferdig brukpraksis truleg vil vere avgjerande for bransjen si framtidige marsj.
I essens kunne lovgivinga føreslått av kongressmannen Adam Schiff vere med på å forenkle AI-utviklinga, gi klarheit og tryggheit til selskap og skaparar. Skulle det bli vedteke, kunne lova vere ein grunnstein for ein etisk grunnlagd AI-bransje som verdsett både innovasjon og individuelrettar. Denne alliansen av etisk praksis med teknologisk framgang er klar til å bli stadig viktigare for å sikre berekraftig vekst innan AI-sektoren.
The source of the article is from the blog karacasanime.com.ve