Den foreslåtte innføringa av ein kunstig intelligenslov i India har skapt stor debatt og interesse i innhaldsskaparbransjen, inkludert nyheitsutgjevarar. Dette trekket blir sett på som eit avgjerande steg mot å finne ein balanse mellom rettane til utgjevarar og utviklinga av generative AI-modellar. Juridiske ekspertar har hilst dette som eit velkomment framsteg med tanke på den raske utviklinga av AI-generert innhald og bekymringane rundt opphavsrettsbrot.
Forslaget til lovgjeving har som mål å takle den aukande påverknaden frå AI-selskap på nyheiter og forbruk av innhald, noko som har blitt eit globalt regulerings- og policyområde. Problemstillingar som å omgå betalingsmurar, fastsetje rettferdig bruk, deling av fordelar, og å gi kreditt og attribusjon krev reguleringsmessig gransking. Ved å innføre spesifikke lover kan India effektivt fremje teknologisk innovasjon samtidig som dei verdfullt beskytter nyheitsrapportering og kunstnerisk kreativitet.
Arun Prabhu, partner og leiar for teknologi og telekommunikasjon hos Cyril Amarchand Mangaldas, understrekar viktigheten av å finne rett balanse. Han trur at å vedta lovgjeving som er dedikert utelukkande til denne problemstillinga ville tillate India å dra nytte av potensialet til AI samtidig som dei sikrar beskyttelsen av utgjevarbransjen.
Unionens IT-minister Ashwini Vaishnaw har indikert at regjeringa har som mål å sikre rettar og rettferdig deling av inntektene for nyheitsutgjevarar, innhaldsskaparar og AI-aktiverte teknologiar. Han førestiller seg at den nye lova vil skape ein ramme som fremjar innovasjon samtidig som dei vernar interessene til alle involverte partar. Denne lova kan bli introdusert som eiga lovgjeving eller som ein del av Digital India-lova, som er meint å erstatte den noverande 24 år gamle IT-lova.
Ifølgje Ranjana Adhikari, partner hos IndusLaw, er krysningen mellom generative AI-modellar og opphavsrett ein relativt ny utfordring, og indisk rettspraksis har enno ikkje fullt ut handsama den. Adhikari peikar på at i andre delar av verda har framståande utgjevarar starta rettslege prosessar om denne problemstillinga. Til dømes understrekar den pågåande saka mellom The New York Times og OpenAI behovet for å avgjere dette området.
Ved å trekke inspirasjon frå den nyleg vedtekne EU AI-lova, foreslår Adhikari at framtidige indiske lover bør omfatte overhald av opphavsrettslege reglar og detaljert rapportering av innhald som er brukt til trening av AI-modellar. Ho legg vekt på nødvendigheit av ein omfattande øving for å identifisere dei ulike måtane AI-modellar inkorporerer opphavsrettsleg materiale og fastsetje graden av brot involvert.
Samandrag
Indias førespurnad om å introdusere ein kunstig intelligenslov med fokus på å beskytte interessene til innhaldsskaparar og nyheitsutgjevarar er eit betydeleg steg mot å finne ein balanse mellom AI-innovasjon og opphavsrettsvern. Denne lovgjevinga, enten som eiga lov eller som ein del av ein vidare lov, vil leggje til rette for ansvarleg og berekraftig utvikling av AI-teknologiar samtidig som den vernar rettar og interessene til alle involverte partar.
The source of the article is from the blog hashtagsroom.com