I ein stadig meir teknologidrivande verden, aukar også kompleksiteten til cyberkriminelle og deira forsøk på å bedra og presse uskuldige individer. Dei siste tider har desse kriminelle betydeleg eskalert sin metode for å lure uskuldige offer. Dei nyttar no tvilande metodar som «digital fengsling» og freistar lure intetanande offer ved å true med kidnapping eller arrestasjon av deira barn, spesielt dei som studerer i utlandet.
Dette nye bølgja av cyberkriminelle har tatt deira taktikk til nye høgder ved å bruke AI-programvare for å etterlikna stemmene til offera sine barn under telefonsamtalar. I tillegg kan dei senda manipulerte bilete som viser barna i nød for å overtala offera om at dei verkeleg er i fare og under deira kontroll.
Ein pensjonert senioroffiser frå marinen vart nyleg offer for denne svindelen då cyberkriminelle, som gav seg ut for å vera høgtståande politibetjentar i Mumbai, plasserte han under digital fengsling heime. Svindlarane klarte å lure til seg omtrent Rs 68,49 lakhs frå han. Under etterforskinga vart det oppdaga at desse kriminelle hadde tilknytingar til individer basert i Dubai.
Myndigheitene frå cyberkriminalitetsavdelinga har avslørt at desse nettsvindlarane ofte nyttar Voice over Internet Protocol (VoIP)-samtalar, der dei viste nummera ser ut til å kome frå utlandet. Som svar har dei råda allmennheita til å vere varsam når dei mottar samtalar frå ukjente nummer og til å unngå å involvere seg med dei.
## Ofte stilte spørsmål
### Kva er «digital fengsling»?
Begrepet «digital fengsling» refererer til cyberkriminell praksis med å halde offera i fangenskap gjennom online kommunikasjon, ofte ved å bruke tvilande taktikkar for å utpresse pengar frå dei.
### Korleis gjev cyberkriminelle seg ut for å være polititjenestemenn?
Desse kriminelle nyttar ulike metodar for å utgi seg for å vere høgtståande polititjenestemenn eller embetsmenn frå etterforsakande organ. Dei påstår ofte at ein pakke med narkotika har blitt linka til offeret si identitetskort, som deira Aadhaar eller PAN-kort. Deretter anklagar dei falskt offera for pengevasking og held dei under digital fengsling.
### Kva slags tvilande tiltak nyttar cyberkriminelle?
Cyberkriminelle manipulerer offera til å overføre pengar til bankkontoar som er gitt av svindlarane. Dei skapar frykt ved å true med beslagleggjing av offera sine midlar dersom anklagene om pengevasking vert stadfesta som sanne. Omvendt lovar dei å returnere pengane om anklagene viser seg å vere falske. Desse kriminelle pressar ofte offera til det punktet der nokre tar opp lån for å følgje krava deira.
Cyberkriminelle rettar seg aktivt mot individer som nyleg har fått store pengesummer, som pensjonistar med solide pensjonssummar. Ei vanleg taktikk er å laga falske kidnappingssamtalar, spesielt retta mot foreldre som har barn som studerer i utlandet. Ved å bruke AI-verktøy for å rekonstruere stemma til offera sitt barn i bakgrunnen, ønsker desse svindlarane å overtala måla sine til å betale løsepengar for å få barnet sitt løyst ut eller for å ordne opp i ei forfalska kriminalsak.
Myndigheitene understrekar viktigheita av å auke bevisstgjeringa om desse utviklande cyberkriminaliteta. Med forsiktighet og vektleik kan individ og organisasjonar betre beskytte seg mot å falla offer for desse svikaktige taktikkar. Det er avgjerande å utvise skjøn og unngå å handle umiddelbart når ein vert kontakta av fremmede som krev finansielle transaksjonar. I ei tid med AI-stemmereplikasjon kan blind tillit vera farleg. Å stille spørsmål, verifisere og undersøke før ein handlar er avgjerande for å halde seg trygg i den digitale verda.
Kjelde: [example.com](https://www.example.com)
The source of the article is from the blog enp.gr