Regjeringa tek steg for å innføre ei ny lov om kunstig intelligens (AI) med sikte på å tryggje interessene til nyheitsutgjevarar og innhaldsskaparar samtidig som skade på brukarar minimerast, ifølgje Ashwini Vaishnaw, unionens minister for elektronikk og informasjonsteknologi. Det føreslegne lovforslaget, som enten kan være en sjølvstendig lov eller ein del av Digital India Bill, søkjer å finne ein balanse mellom å sikre rettane og dele inntektene mellom nyheitsutgjevarar, innhaldsskaparar og AI-aktiverte teknologiar, samtidig som det òg opnar for innovasjon.
Overgangen til AI reiser betydelege utfordringar, og det er avgjerande å sikre at denne overgangen ikkje forstyrrer levebrøda til millionar av enkeltpersonar. Vaishnaw understreka viktigheten av å respektere kreativitet og åndsverk, så vel som å ta omsyn til dei økonomiske og kommersielle konsekvensane for skaparar. Diskusjonar med teknologiselskap har vore fruktbare, med mange som er einige om dei prinsippa som er skissert.
For å takle utfordringane som nyheitsutgjevarar og innhaldsskaparar møter globalt, er det ein veksande etterspurnad etter å verne rettane deira. Spesielt har The New York Times nyleg stevna Microsoft og Open AI for å bruke millionar av opphavsrettsbeskytta artiklar til opplæring av deira AI-modellar. På same måte blei Google ilagt ei straffesum i Frankrike for å bruke nyhetsartiklar utan å varsle utgjevarane. Apple har òg gått i forhandlingar med store nyheitsselskap for å få løyve til å trene sine AI-system ved hjelp av opphavsrettsbeskytta innhald.
I India har nyheitsutgjevarar bede om endringar i eksisterande reglar for informasjonsteknologi for å sikre rettferdig kompensasjon for bruken av deira innhald av AI-modellar. Digital News Publishers Association (DNPA), som representerer 17 ledande medieselskap, har vore i kontakt med ministeriane for elektronikk og informasjonsteknologi, og informasjon og kringkasting, og bedt om vern mot potensielle brot på opphavsretten av AI-modellar.
Vidare peikar ekspertar på at det bør etablerast ein ramme eller lovgjeving som samlar alle involverte og definere ein arbeidskontrakt for rettferdig kompensasjon. Jaspreet Bindra, ekspert på nye teknologiar, understrekar behovet for å gjennomføre reglar som samlar alle partar til forhandlingsbordet. Likevel kan gjennomføring av slike kontraktar, særleg mellom store språkmodellar (LLM) og individuelle skaparar, vere utfordrande.
Sjølv om USA enno ikkje har vedteke føderale reglar som spesifikt rettar seg mot AI, har selskap alt byrja å inngå avtalar for å ta tak i villedande bruk av AI. Europa har derimot tatt leiinga i AI-reguleringa med vedtaket av AI Act av det europeiske parlamentet. Denne lovgivinga set strenge retningsliner for utviklarar av høgrisiko AI-system, sikrar etterleving av opphavsrettslover og krev gjennomsiktig openberring av data som er brukt til modelltrening. I tillegg krev den adekvat merking av kunstig generert eller endra innhald.
Mens diskusjonar om AI-regulering held fram globalt, lovforslaget i India lovar å verne rettane til nyheitsutgjevarar og innhaldsskaparar samtidig som det legg til rette for eit miljø som er modent for innovasjon. Ved å finne ein balanse mellom interesse til ulike interessentgrupper, representerer denne nye lova eit betydeleg steg framover i det skiftande landskapet av AI og dets påverknad på mediaindustrien.
Spørsmål og svar
The source of the article is from the blog anexartiti.gr