29. mars 2024 | Den nylig avholdte workshoppen ved University of Arkansas for Medical Sciences (UAMS) om genomsekvensering fra 18. til 20. mars samlet en mangfoldig gruppe bachelorstudenter, masterstudenter og fakultet fra institusjoner over hele delstaten. Over 30 deltakere var fysisk til stede på workshopen, mens ytterligere 30 deltok online. Arrangementet viste seg å være en uvurderlig plattform for å lære om de siste utviklingene på dette studieområdet.
Dr. David Ussery, en fremtredende professor ved College of Medicine, avdelingen for biomedisinsk informatikk, holdt et foredrag som introduserte deltakerne for den enorme mengden data generert gjennom genomsekvensering. Han forklarte behovet for innovative verktøy og teknikker for å håndtere og analysere denne informasjonsboomen effektivt. Et slikt verktøy, Kunstig Intelligens (AI), har dukket opp som en avgjørende komponent for å behandle de massive datasettene. AI gir forskere en plattform med konsolidert kunnskap, som gjør det mulig for dem å bygge videre på eksisterende forskning uten behov for å investere betydelig tid i forarbeidet.
Med den økende mengden genomisk data kreves større og kraftigere superdatamaskiner for å lagre, få tilgang til og øke denne dataen. Dr. Ussery fremhevet det nylige samarbeidet mellom Danmark og Nvidia, en AI-datamaskinleder, for etableringen av et nasjonalt senter for AI-innovasjon. Dette senteret vil huse en av verdens kraftigste AI-superdatamaskiner, som er ment å akselerere forskning og innovasjon på tvers av ulike felt, inkludert helsevesen, biovitenskap og grønn omstilling.
Integrasjonen av AI-datamakt har potensial til å revolusjonere forskning og utvikling på områder som legemiddeloppdagelse, sykdomsdiagnose og behandling. Gjennom effektiv prosessering av store datasett kan AI muliggjøre den positive transformasjonen av samfunnets største utfordringer. Denne nyskapende tilnærmingen stemmer overens med misjonen til Novo Nordisk Foundation, som ble fremhevet i en nylig publisert artikkel delt av Dr. Ussery under workshopen.
Dr. Ussery understreket at grunnen til å etablere verdens største datamaskin ikke var bare å bistå i fysikk, astronomi eller generelle AI-applikasjoner, men heller å takle den enorme mengden biologisk sekvensinformasjon. Denne dataen er avgjørende, spesielt innen livsvitenskap, og tillater forskere å forstå sykdomsutbrudd og drive fremskritt innen helsevesenet.
Tross bekymringer om den utbredte bruken av AI, støttet Dr. Ussery dens positive innvirkning. Han delte hvordan han bruker AI for å konsolidere forskningsartikler, noe som sparer tid og forbedrer hans evner for videre forskning. Videre fremhevet Dr. Ussery betydningen av vitenskapelig datamaskinkapasitet gitt av høytytende datamaskiner, som tilbyr uvurderlig støtte til forskere innen feltet høyt gjennomstrømning sammenlignende genomikk.
Under workshopen fikk deltakerne muligheten til å presentere sin egen forskning om sammenligning av bakteriegenomer. Flere studenter benyttet seg bemerkelsesverdig av Chat-GPT, en AI-basert plattform, for å løse problemer og effektivisere bruken av R-BioTools-programvaren. Denne ressurssterke bruken av AI understreker dens verdi i å møte utfordringene forskere står ovenfor.
Genomsekvensering gir en omfattende forståelse av et organsims genetiske informasjon, noe som bidrar til studiet av ulike sykdommer og til fremskritt innen diagnose og behandling. Dr. Usserys forskningsteam fokuserer på å sammenligne bakteriegenomer for å identifisere sykdomsutbrudd.
De årlige genomikk-workshopene som holdes ved UAMS i løpet av våren har blitt et kritisk arrangement på dette området, nå i sitt syvende år. Disse workshopene støttes av Arkansas IDeA Network of Biomedical Research Excellence (INBRE), et program finansiert av National Institutes of Health og basert ved UAMS. Sponsingen har som mål å utvide og styrke kunnskapen om biomedisinsk forskning. Dr. Elizabeth Pierce, leder for avdelingen for informasjonsvitenskap ved University of Arkansas i Little Rock, koordinerte årets workshop og understreket det brede bruksområdet for genomsekvensering utover menneskers helse. Hun fremhevet dets potensial innen legemiddeldesign, personlig medisin, analyse av kreftceller, miljøvitenskap, dyrevitenskap, jordbruk og avfallshåndtering.
Den mangfoldige deltakelsen på workshopen gjenspeiler genomikkens tverrfaglige karakter. Studenter og fakultet fra institusjoner som UA Little Rock, University of Arkansas i Pine Bluff og Hendrix College bidro med sin ekspertise og kunnskap på ulike områder, inkludert dataanalyse, genomikk, molekylær genfunksjoner, mikrobiomforskning, nevrologiske sykdommer, genetikk, genetisk ingeniørvirksomhet, bioinformatikk, arvelige sykdommer, tørketoleranse, spiseforstyrrelser og kreftforskning.
Workshopen tjente som en informativ og samarbeidsplattform som muliggjorde at deltakerne utforsket de bemerkelsesverdige fremskrittene innen genomsekvensering og dens innvirkning på ulike vitenskapelige disipliner. Integreringen av AI-datamakt og bruken av innovative verktøy som Chat-GPT forsterker den avgjørende rollen teknologi har i biomedisinsk forskning, og åpner veien for betydelige oppdagelser og framsteg i framtiden.
—
Ofte stilte spørsmål (FAQ)
Q: Hva er genomsekvensering?
A: Genomsekvensering er prosessen med å bestemme et organisms eller en celletypes komplette genetiske sammensetning, noe som tillater forskere å forstå genetiske endringer og deres implikasjoner for sykdommer, diagnostisering og behandling.
Q: Hvordan bidrar Kunstig Intelligens til genomsekvensering?
A: Kunstig Intelligens (AI) spiller en avgjørende rolle i å håndtere og analysere de enorme mengdene data som genereres gjennom genomsekvensering. Den gir forskere konsolidert kunnskap og akselererer forskning og utvikling innen ulike felt, inkludert helsevesen og biovitenskap.
Q: Hva er bruksområdene for genomsekvensering utover menneskers helse?
A: Genomsekvensering finner bruksområder innen felt som legemiddeldesign, personlig medisin, analyse av kreftceller, miljøvitenskap, dyrevitenskap, jordbruk og avfallshåndtering.
Q: Hvordan kan AI forbedre forskningskapasitetene?
A: AI kan effektivisere forskningsprosesser, konsolidere forskningsartikler, løse problemer og optimalisere bruk av spesialiserte programvareverktøy, noe som sparer tid og forbedrer forskernes kapasiteter.
Q: Hva er rollen til vitenskapelige datamaskinkapasiteter?
A: Høytytende datamaskiner og vitenskapelige datamaskinkapasiteter tilbyr essensiell støtte til forskere, spesielt innen høyt gjennomstrømning sammenlignende genomikk, ved å muliggjøre prosessering og analyse av store datasett.
The source of the article is from the blog revistatenerife.com