I ei verda der digitale truslar stadig utviklar seg, må organisasjonar tilpasse seg og nytte avanserte teknologiar for å forbetre deira forsvar mot cyberkriminalitet. Framveksten av kunstig intelligens (AI) har skapt moglegheiter og utfordringar i dette landskapet. Medan AI har potensial til å revolusjonere cybertryggleiken, kan det også bli utnytta av ondsinna aktørar.
Tradisjonelt sett var phishing-e-postar lette å oppdage på grunn av grammatikk- og stavefeil. Men med hjelp av AI kan no hackarar lage sofistikerte meldingar som høyrest profesjonelle og overbevisande ut. Berre i fjor vart ein banktilsett i Hongkong offer for ein intrikat deepfake AI-svindel, som resulterte i eit tap på 37,7 millionar dollar. Hackarane laga AI-versjonar av mannens kollegaer under ein videokonferanse, og lurte han til å gjere overføringa.
Deepfake-teknologien er ikkje berre avgrensa til å imitere enkeltpersonar i videokall. I eit dokumentert tilfelle fekk ein amerikansk kvinne ein telefon frå nokon som så ut som svigermora hennar. Personen trua med å ta livet hennar og krevde pengar. Det vart seinare avslørt at svindlaren hadde brukt ein AI-klone av stemmen til svigermora hennar. Desse hendingane understrekar dei potensielle farene med AI-genererte «deepfakes.»
Medan AI-enablede deepfakes utgjer ein framtidig risiko, nyttar organisasjonar allereie AI-baserte verktøy for cybertryggleiksforsvar. National Australia Bank møter til dømes omtrent 50 millionar hackingforsøk kvar månad. Sjølv om dei fleste av desse forsøka er automatiserte og relativt trivielle, kan ein vellykka innbrot få alvorlege konsekvensar. Det tar i gjennomsnitt 72 minuttar for ein hacker å få tilgang til bedriftsdata når dei først har komt inn. Dette understrekar hastverket for organisasjonar å raskt oppdage og reagere på potensielle innbrot.
AI-verktøy spelar ein betydeleg rolle med å auke kapasitetane til cybertryggleiksteam. Desse verktøya hjelper analytikarar med å sikte gjennom store mengder loggdata for å identifisere avvik og potensielle truslar. Ved å nyttiggjere seg av AI kan organisasjonar oppdage og respondere på cybertruslar meir effektivt, og redusere risikoen for store datainnbrot og ransomware-angrep.
Likevel er AI ikkje berre ei skjold for forsvararar; det kan også vera ei kraftfull våpen for angriparar. Ondsinna grupper nyttar i aukande grad AI-drevne svindelforsøk, som stemmesyntese og deepfakes, for å lure offer og omgå tryggingsmekanismer. Som forsvararar må organisasjonar utnytte heilpotensialet til AI for å bekjempe desse truslane effektivt.
I tillegg til AI-verktøy bør organisasjonar også fremme tryggleiksbevisstheit blant personalet sitt. Grunnleggjande praktiske tips, som å unngå hastverk eller mistenkelege førespurnadar og verifisere autentisiteten til meldingar, kan vera til stor hjelp for å førebygge AI-drevne angrep. Ansatte må utøve kritisk dømmekraft og ikkje ta alt for pålydande.
Sjølv om risikoen knytt til AI-drevne angrep er reell, veks feltet for «motsetningsfylt maskinlæring» samstundes. Organisasjonar må ta opp etiske bekymringar og mogeleg feil i AI-system for å sikre deira tryggleik. Å verne mot AI-truslar krev ein fleirfasettert tilnærming som kombinerer teknologiske løysingar med menneskeleg veksemd.
I takt med at cybertryggleiklandskapet held fram med å utvikle seg, må organisasjonar omfamne AI som eit uvurderleg verktøy i den pågåande kampen mot cybertruslar. Medan risikoen er til stades, kan AI vera ein kraftfull alliert når det vert brukt på rett måte for å sikre sensitiv informasjon og hindre ondsinna aktivitetar.
Spørsmål og svar
The source of the article is from the blog lanoticiadigital.com.ar