I dei seinare åra har bruken av kunstig intelligens (KI)-verktøy i jobbjaktprosessen blitt stadig meir utbreidd. Medan arbeidsgjevarar nyttar KI for å sjå gjennom jobbsøkarar, nyttar jobbsøkarar òg KI for å auke sjansane sine for å få jobb. Likevel er konsekvensane av KI i denne sfæren ikkje utan verknader. La oss dykke inn i nyansane knytt til bruken av KI i jobbsøk og konsekvensane det har for kandidaten sine moglegheiter.
I følgje ei fersk undersøking gjennomført av Resume Builder, har omlag 18% av jobbsøkarar i USA nytta seg av ChatGPT, eit KI-drevet verktøy, for å hjelpe dei i jobbjaktbestrebelsane sine. Blant dei ulike føremåla var den vanlegaste bruken av KI å undersøkje selskapa dei søkte på. Denne bruken av KI for å forske på potensielle arbeidsgivarar blir vidt anerkjent som ei fordelaktig applikasjon.
Julia Toothacre, ein karrierestrateg på Resume Builder, hevdar at nyttiggjering av KI for forskingsføremål er ein av dei minst skadelege måtane å bruke denne teknologien på. Vidare rapporterte deltakarane i undersøkinga at dei brukte KI-verktøy som ChatGPT ikkje berre til forsking, men òg til å opprette CV-ar, førebu seg til intervju og skrive søknadsbrev. Bruken av KI for slike oppgåver syner det aukande avhengigheitsforholdet til teknologi i forma jobbanbefalinger.
Interessant nok avslørte undersøkinga at jobbsøkarar som hadde nytta ChatGPT, hadde eit par føremoner. Dei var meir tilbøyeleg til å forhandle om høgare løn og motta oftare intervjuforespurnader samanlikna med dei som ikkje nytta verktøyet. Dette tyder på at KI faktisk kan tilby ein konkurransefortrinn på arbeidsmarknaden.
Likevel er det viktig å erkjenne at KI-genererte CV-ar og søknadsbrev ikkje alltid er feilfrie. Undersøkingssvara viste at jobbsøkarar oftast måtte gjere visse endringar eller betydelege redigeringar av materialet generert av ChatGPT. Sjølv med desse endringane, vart ein betydeleg 70% av deltakarane sagt å vurdere kvaliteten på jobbsøknadsmaterialet produsert av ChatGPT som høg.
Likevel kan avhengig av KI òg ha negative verknader. Omlag 29% av jobbsøkarar rapporterte at dei ikkje fekk jobb då arbeidsgjevarar vart kjende med bruken av ChatGPT under ansettelsesprosessen. Dette understrekar den beståande skepsisen omkring KI og behovet for at jobbsøkarar må utvise forsiktighet når dei nyttar slike verktøy og vurdere dei eventuelle verknadene.
Julia Toothacre legg vekt på at tillitsproblem rundt KI framleis består. Difor kan personar som nyttar KI til personlege formål vere nøydde til å utvise diskresjon om deling av bruken deira, medan dei samtidig må vere førebudde på å diskutere den relevante bruken i ein profesjonell setting.
Administrerande direktør i Improovy, Andre Kazimierski, deler reserveringane sine når det gjeld erstattin av KI-generert arbeid for individuell kreatvit. Medan han anerkjenner verdien av KI for intervjuøving og idégenerering, set han ein grense når KI blir brukt som ein fullstendig erstatning for personleg innsats.
Interessant nok kan nokre ansettelsesleiarar sjå på KI-adoptering positivt, og vurdere det som ein indikasjon på viktige digitale ferdigheiter, medan andre oppfattar det som juks, løgn eller uetisk. KI-nytten i ferdigheitstestar eller vurderingsoppgåver under ansettelsesprosessen blir hovudsakleg vurdert som uakseptabel.
Undersøkinga kasta òg lys over demografiske trender knytt til KI-adoptering. Yngre jobbsøkarar, spesifikt dei i alderen 18 til 34, viste høgare bruksrate av ChatGPT for CV-ar, søknadsbrev og forskingsføremål. Omvendt viste eldre grupper lågare rate av KI-nytting i jobbsøkjingsprosessen. Vidare viste undersøkinga at menn var dobbelt så tilbøyeleg som kvinner til å nytte KI-verktøy i jobbsøkja.
Til samanfattande omtale, har integreringa av KI i jobbsøknader både fordelar og ulemper. Medan KI kan assistere i forsking, generere idéar og potensielt forbetre den generelle kvaliteten på jobbsøknadsmateriale, er det avgjerande å utøve skjønn og unngå overavhengigheit. Stigmaet kring KI består framleis under visse omstende, og jobbsøkarar må vere klar over dei eventuelle verknadene. Til syvande og sist, det å finne rett balanse mellom KI og individuell innsats er viktig i dette digitale førstearbeidsmarknaden.
Ofte stilte spørsmål (FAQ)
The source of the article is from the blog foodnext.nl