Det har alltid vore delte meiningar når det gjeld dei potensielle farene og fordelane med kunstig intelligens (AI). Medan nokre ekspertar uttrykkjer djup bekymring for dei eksistensielle risikoane som AI kan medføre, har andre ein meir forsiktig og avbalansert synsvinkel på konsekvensane for menneskeheita og handelen.
Ein ny studie gjennomført av Forecasting Research Institute kasta lys over denne skilnaden i perspektiv. Dei samla inn innsikt frå AI-ekspertar, forskarar og topprediktorar kalla «superprediktorar» for å forstå deira syn på dei potensielle farene ved AI. Interessant nok viste studien at AI-ekspertar var meir engstelege for AI-risikoar samanlikna med superprediktorane. Dette tyder på at sjølv om det kjem grufulle rapportar om ein foreståande AI-overtaking, har mange AI-profesjonelle ein meir balansert og realistisk tilnærming til teknologien.
Beth Simone Noveck, direktør for Burnes Center for Social Change og professor i erfaringsbasert AI ved Northeastern University, påpeikar at AI-verktøy ikkje er følsame eller menneskelege. Dei er programvareprogram som er designa for å analysere data, ord og bilde. Sjølv om deira indre funksjonar ikkje alltid er heilt transparente, ligg krafta til desse verktya i deira evne til å ta fatt i presserande problem som ulikskap, klimaendringar og rasial rettferd. I staden for å la seg distrahere av grunnlause fryktar, er det avgjerande å bruke AI for å takle presserande problem og drive positiv endring.
Studien utforska også kløften mellom AI-optimistar og pessimistar. For å byggje bro over gapet vart det halde diskusjonar der begge sider kunne leggje fram argumenta sine og lære av kvarandre. Eit sentralt spørsmål som kom opp, var om AI potensielt kunne replikere seg sjølv og skaffe ressursar innan 2030. Studien fann ut at sjølv dei skeptiske, superprediktorane, ville vorte meir bekymra om dette scenariet viste seg å vere sant.
Det er udiskutabelt at alarmen kring risikoa ved AI aukar. Ein nyleg rapport støtta av det amerikanske utanriksdepartementet understreka nasjonale tryggingsutfordringa knytt til raskt utviklande AI-teknologi og understreka behovet for snarlege tiltak for å førebyggje ein krise. Med bidrag frå over 200 ekspertar kom rapporten med ei sterk advarting om at toppmoderne AI-teknologiar potensielt kunne utsetje menneskeheita for fare i det verste tilfellescenarioet.
Sjølv om bekymringar kring dei potensielle farene ved AI framleis eksisterer, argumenterer nokre AI-spesialistar for at desse fryktane kan vere grunnlause. Shawn Daly, ein professor ved Niagara University, påpeikar at maskiner framleis er avhengige av menneske for infrastruktur og rettleiing. Vidare legg Kjell Carlsson, leiar for AI-strategi ved Domino Data Lab, vekt på at den siste framgangen innanfor AI i hovudsak har fokusert på å forbetre aspekt som tekstgenerering og bildebehandling, heller enn beslutningsevne. Han legg òg til at eventuelle eksistensielle risikoar forbunde med AI kjem frå ondsinna menneskeleg bruk, heller enn innebygde farar i teknologien sjølv.
Vidare er det mogleg at AI kan skape nye arbeidsplassar samtidig som det fjernar nokre eksisterande. Carlsson forklarar at dei vellykka applikasjonane av AI i dag hovudsakleg finst i organisasjonar som styrkar ekspertprofesjonar. Denne auka produktiviteten og effektiviteten kjem dyktig arbeidskraft til gode, noko som fører til økonomisk vekst og høgare lønna jobbar. Likevel erkjenner han at låginntektsland som er sterkt avhengige av utkontraktert kundeteneste og manuelt arbeid, kan oppleve store jobbtap som følgje av AI-automatisering.
Frykta kring AI kjem oftast frå manglande forståing av deira moglegheiter. Bruno Farinelli, senior direktør for operasjonar og analyse ved ClearSale, argumenterer for at moderne AI er spesialisert i mønstergjenkjenning heller enn generalisert resonnement. For å avlive hypen peikar han på at AI-system er avgrensa og manglar motivasjon til å verte sjølvdyrkande truslar mot menneskeheita.
I staden for å feste seg ved eksistensielle risikoar, foreslår Beth Simone Noveck at vi rettar merksemda vår mot å bruke AI til å akselerere jakta på medisinske gjennombrot. Ved å utnytte AI sine kapabilitetar kan vi fokusere på å finne botemiddel mot sjukdommar som kreft og Alzheimer. Ho erkjenner viktigheten av tilsyn og regulering i utviklinga av AI, men utfordrar mot å overdrive faren basert på avgrensa forståing.
Ved å forstå realitetane rundt AI kan vi utnytte potensialet deira for meiningsfullt og produktivt arbeid. AI-verktøy kan hjelpe oss med å bli meir effektive, eliminere kjedelege oppgåver og til slutt betjene kundar betre. I staden for å verte oppslukt av frykter, lat oss omfavne AI som eitt verkty for positiv endring.
[iframetitle]
Spørsmål og Svar:
The source of the article is from the blog lanoticiadigital.com.ar