Europa tek eit stort steg når det kjem til regulering av kunstig intelligens (AI) ved å innføre den grensesprengjande Lov om Kunstig Intelligens. EU-lovgivarar har gitt si endeleg godkjenning, og det markerer eit historisk augneblink i utviklinga av AI-reguleringar. Denne lovgivinga, som blir sett i verk seinare i år, har som mål å sikre at utviklinga av AI framleis er menneskeleg, og at ein arbeider for samfunnsframgang, økonomisk vekst og forbrukarsikkerheit.
Kunstig intelligens-lova prioriterar forbrukarsikkerheit gjennom ein «risikobasert tilnærming», som inneber strengare gransking av høgrisiko AI-applikasjonar. Medisinske apparat og kritisk infrastruktur som har AI som basis vil møte strengare regulering for å hindre mogleg skade. I tillegg vil visse AI-bruk, som prediktiv politivirksomheit og emosjonsgjenkjenningssystem i skular og arbeidsplassar, bli heilt forbode på grunn av dei akseptable risikoane dei inneheld.
Eit viktig aspekt ved Lov om Kunstig Intelligens er inkluderinga av føresegner som handlar om framstegane innan generative AI-modellar som OpenAI’s ChatGPT. Utviklarar av slike teknologiar vil måtte gi detaljerte sammendrag av data brukt til opplæring og må følgje EU-reglar om opphavsrett. Ved å påbode ekstra gransking av dei mektigaste AI-modellane ønskjer lovgivinga å takle bekymringar om potensiell misbruk og spreiing av skadelege skjevskap.
Påverknaden av Loven om Kunstig Intelligens strekkjer seg utover Europa. EU sitt banebrytande arbeid med AI-regulering set ein standard for resten av verda, og motiverer nasjonar og globale organisasjonar til å etablere sine eigne retningslinjer for AI. Medan andre land observerer implementeringa av AI-lova, vurderer dei konsekvensane for framtida til teknologi, personvern og forbrukarvern på global skala.
Implementeringa av Loven om Kunstig Intelligens vil skje i ulike stadier, med lovgivinga som blir lov seinast i midten av 2024. Brosjing av reguleringane kan resultere i betydelege bøter opptil €35 millionar eller 7% av globale inntektane til eit selskap, noko som understrekar EU si forplikting til å føre strengt tilsyn.
Spørsmål:
Kva er formålet med Loven om Kunstig Intelligens?
Formålet med Loven om Kunstig Intelligens er å regulere utviklinga av AI for å sikre at det framleis er fokusert på å gagna samfunnet, fremje økonomisk vekst og beskytte forbrukarsikkerhet.
Kvilke AI-applikasjonar vil møte strengare gransking?
Høgrisiko AI-applikasjonar brukt i medisinsk utstyr og kritisk infrastruktur vil gjennomgå forsterka regulering for å redusere potensiell skade.
Vil alle AI-bruk vera tillate?
Nei, Loven om Kunstig Intelligens forbyr visse AI-bruk som er vurdert å utgjera uakseptabel risiko, inkludert visse prediktive politimetodar og emosjoner-gjenkjenningsystem i skular og arbeidsplassar.
Korleis vil generative AI-modellar bli regulerte?
Utviklarar av generative AI-modellar vil vere pålagd å gi detaljerte sammendrag av treningsdata brukt og må følgje EU si opphavsrettslov.
Kva er dei moglege straffane for å bryte Kunstig Intelligens-lova?
Brosjing av reguleringane kan resultere i bøter opptil €35 millionar eller 7% av eit selskap sin globale inntekt.
Når Europa går i spissen for AI-styre, overvakar den globale fellesskapet nøye for å forstå konsekvensane for framtida av teknologi, personvern og forbrukarvern globalt.
Kjelder:
– example.com
The source of the article is from the blog klikeri.rs