En nyskapende studie gjennomført av Tankesmia for arbeid har kastet lys over virkningene av nye teknologier, inkludert sporingsenheter, roboter og AI-basert programvare, på livskvaliteten til folk på arbeidsplassen. Undersøkelsen, basert på en undersøkelse blant over 6 000 personer, undersøkte virkningen av fire kategorier av teknologier som i økende grad blir utbredt på tvers av bransjer.
Studien viste at arbeidere som ble eksponert for teknologier innen tre av disse kategoriene – AI- og maskinlæringbasert programvare, bærbare sporingsenheter for overvåkning og robotikk – generelt opplevde en nedgang i helsen og trivselen. På den andre siden hadde bruk av mer etablerte informasjons- og kommunikasjonsteknologier (IKT) som bærbare datamaskiner, nettbrett og øyeblikkelig meldingsutveksling en mer positiv effekt på trivselen.
I stedet for direkte å undersøke årsakene, påpekte forfatterne av studien at funnene deres stemmer overens med tidligere forskning som antyder at disse teknologiene kan bidra til jobbusikkerhet, økt arbeidsbelastning, rutinisering, tap av arbeidsbetydning, avmakt og en reduksjon i autonomi, alt som negativt påvirker ansattes trivsel.
I fjor spekulerte økonomer ved Goldman Sachs i at rundt 300 millioner jobber globalt sett kunne bli automatisert innen 2030, noe som vil føre til betydelige endringer og potensielle forstyrrelser i arbeidsstyrken. Dr. Magdalena Soffia, hovedforfatteren av studien, understreket at problemet ligger ikke i teknologiene i seg selv, men i hvordan de blir adoptert og integrert på arbeidsplassen.
«Vi ønsker ikke å hevde at det er en form for determinisme i hva teknologi forårsaker, med hensyn til trivsel. Vi sier at det virkelig avhenger av konteksten: på mange strukturelle faktorer, på miljøforhold, hvordan det er designet og hvordan det blir implementert. Så mange menneskelige beslutninger,» forklarte Dr. Soffia.
For å vurdere livskvaliteten brukte forskerne en velprøvd måling kalt EuroQoL EQ-5D-3L, som tar hensyn til faktorer som mobilitet, mental helse og smertenivå. Denne flerdimensjonale tilnærmingen hadde som mål å gi en nyansert forståelse av innvirkningen av disse teknologiene på arbeidernes trivsel.
Når det gjelder de positive effektene som ble observert med IKT, foreslo Dr. Soffia at disse teknologiene strømlinjeformer arbeidsprosesser, gjør dem mer effektive og gir til slutt en følelse av prestasjon for individene.
I direkte motsetning til studiens funn angående sporings- og overvåkingsteknologier, stemmer de overens med nylige bekymringer som har blitt reist av fagforeninger og aktivister angående de negative implikasjonene av konstant overvåking på arbeidstakernes prestasjon og generelle trivsel. Mary Towers, TUCs leder for AI, uttrykte sin bekymring og sa at uten tilstrekkelig regulering kan AI gjøre arbeidsplassen til et undertrykkende og usunt miljø.
Hun erkjente imidlertid også de potensielle fordelene med AI hvis det følges av strenge reguleringer: «Hvis vi setter på plass tilstrekkelige sikkerhetsnett, kan AI utnyttes til å faktisk forbedre produktiviteten og forbedre arbeidslivene.»
Den nylig publiserte rapporten er en del av Pissarides-gjennomgangen av fremtidig arbeid og trivsel, et samarbeid mellom IFW, Warwick Business School og Imperial College London. Prof Sir Christopher Pissarides, den anerkjente økonomen som har tilsyn med gjennomgangen, understreket viktigheten av å forstå hvordan disse teknologiene påvirker enkeltpersoners livskvalitet ettersom de fortsetter å gjennomsyre ulike aspekter av våre arbeidsliv.
Ofte stilte spørsmål (FAQ)
- Spørsmål: Hva var funnene i studien om innvirkningen av nye teknologier på arbeidsplassen?
Svar: Studien fant at eksponering for teknologier som AI-basert programvare, bærbare sporingsenheter og robotikk hadde en negativ effekt på arbeidernes helse og trivsel. Bruken av etablerte informasjons- og kommunikasjonsteknologier (IKT) hadde derimot en mer positiv innflytelse. - Spørsmål: Hvilke faktorer ble vurdert ved vurdering av livskvalitet?
Svar: Studien brukte EuroQoL EQ-5D-3L-målingen, som evaluerer faktorer som mobilitet, mental helse og smertenivå for å gi en mer omfattende forståelse av enkeltpersoners generelle trivsel. - Spørsmål: Kan AI føre til jobbtap i fremtiden?
Svar: Økonomer har spekulert i at omtrent 300 millioner jobber globalt sett kan automatiseres innen 2030, noe som potensielt kan føre til store endringer i arbeidsstyrken. Studien gikk imidlertid ikke direkte inn på spørsmålet om jobbtap. - Spørsmål: Er teknologiene i seg selv problemet?
Svar: Studien antyder at problemet ikke ligger i teknologiene i seg selv, men heller i hvordan de blir adoptert og integrert på arbeidsplassen. Faktorer som strukturelle forhold, design og implementering spiller betydelige roller for å avgjøre deres innvirkning på trivsel. - Spørsmål: Hvilke bekymringer er knyttet til konstant overvåking gjennom sporings- og overvåkingsteknologier?
Svar: Studiens funn gjenspeiler bekymringer som er blitt reist av fagforeninger og aktivister, og understreker den potensielt negative innvirkningen av konstant overvåking på arbeidstakernes prestasjon og generelle trivsel, noe som kan føre til et undertrykkende arbeidsmiljø. - Spørsmål: Hva er mulighetene for at AI kan forbedre produktiviteten og arbeidslivene?
Svar: TUC’s leder for AI mener at med robuste reguleringer på plass, kan AI effektivt utnyttes til å forbedre produktiviteten og forbedre ansattes livskvalitet på arbeidsplassen. Det er avgjørende å implementere riktige sikkerhetstiltak for å dra nytte av de potensielle fordelene med AI.
– AI: Kunstig intelligens, refererer til utviklingen av datamaskinsystemer som kan utføre oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens, for eksempel visuell persepsjon, talegjenkjenning og beslutningstaking.
– IKT: Informasjons- og kommunikasjonsteknologier, refererer til teknologier som brukes til å overføre, lagre og behandle informasjon. Eksempler inkluderer datamaskiner, telekommunikasjonsenheter og programvare.
– EuroQoL EQ-5D-3L: En velprøvd måling som brukes til å vurdere en enkeltpersons livskvalitet. Den tar hensyn til ulike faktorer som mobilitet, mental helse og smertenivå.
– Sporingsenheter: Refererer til bærbare enheter som overvåker og samler data om enkeltpersoners aktiviteter, som for eksempel hjertefrekvens og fysisk bevegelse.
– Robotikk: Teknologien og ingeniørarbeidet som er involvert i design, produksjon og drift av roboter. Roboter er maskiner som er programmert til å utføre oppgaver autonomt eller assistere mennesker i ulike aktiviteter.
– Jobbusikkerhet: Refererer til bekymringen eller frykten for å miste jobben på grunn av faktorer som teknologiske fremskritt, økonomisk ustabilitet eller organisatoriske endringer.
– Rutinisering: Prosessen med å gjøre oppgaver eller aktiviteter om til rutinemessige, standardiserte prosedyrer.
– Avmakt: Følelsen av å bli fratatt makt.
The source of the article is from the blog maltemoney.com.br