Kunstig intelligens (AI) har revolusjonert teknologiindustrien dei siste åra, og feltet for bedriftssikkerhet er ingen unntak. Mens AI har mange fordelar, aukar bekymringen for «Skugge-AI» – den uautoriserte bruken av AI internt i organisasjonar utan kunnskap eller samtykke frå IT-avdelinga.
Kva er eigentleg Skugge-AI? Det viser til tilsette som nyttar AI til å hjelpe seg med ulike oppgåver utan å informere arbeidsgjevaren. Dette skjulte bruket av AI vert ofte oversett og gjer selskap sårbare for mogeleg utnytting eller sikkerheitsproblem. Bruk av AI i skuggane kan akselerere oppgåver, men utan skikkeleg synlegheit og retningslinjer kan bedrifter ikkje kontrollere resultata, noko som kan vere skadeleg for suksessen deira.
Sjølv om det manglar dokumenterte katastrofale sikkerheitsproblem forårsaka av Skugge-AI, finst det bevis som tyder på at det utgjer eit betydeleg problem på tvers av bransjar. Overraskande nok har berre 4,39% av selskap fullt integrerte AI-verktøy med omfattande retningslinjer, ifølgje Tech.co sin rapport for 2024 om teknologiens påverknad på arbeidsplassen. I motsetning til dette tyder ein regelsett spesifikt retta mot franske selskaper på at 44% av dei spurte brukte AI både i profesjonelle og personlege settingar, med anslagsvis 28% av tilsette som nytta AI utan tilsyn frå selskapet. Denne skilnaden understrekar behovet for reguleringar knytta til AI-bruk i forretningsverda.
Farene ved Skugge-AI har fleire sider og er utfordrande å identifisere på grunn av den uovervaka måten det vert implementert på. nokre sentrale område ein bør vere oppmerksam på inkluderer:
1. Intern eller ekstern misinformasjon: Det er ein risiko for at store språkmodellar for AI generer falske opplysningar, noko som utgjer ei trussel mot toppleiing og viktige forretningskommunikasjonskanalar. Feilaktige, AI-dreivne juridiske dokument og andre tabbar har allereie blitt rapportert, noko som indikerer potensialet for at interne forretningsrapportar eller klientkorrespondanse vert kompromittert.
2. Cybersikkerhetsrisiko: Mens AI kan vere nyttig for koding, innfører det også moglegheita for at hackarar kan nytte seg av feil og sårbarheiter generert av AI. Dersom eit IT-supportteam uhelde setter ut kode med desse sårbarheitene, kan det omgå sikkerhetsprotokollar og kompromittere selskapet sine system.
3. Utsatt data: Mange AI-brukarar er ikkje klar over at interaksjonane deira med AI-verktøy kan bli registrert av selskapa bak desse verktøya. Dersom sensitiv selskapsdata vert nytta i desse interaksjonane, vert den utsett for eksponering. Det er difor avgjerande å ikkje dele konfidensiell informasjon med AI-plattformer.
4. Manglande overhaldelese: Regjeringar over heile verda innfører reguleringar og retningslinjer for AI-bruk. Uten skikkeleg sporing og ein representant som er ansvarleg for å overvake desse reguleringane internt i eit selskap, kan bedrifter uvitande bryte overhaldelesestandardar. Dette kan føre til etterforskingar eller straffetiltak frå tilsynsorgan.
For å motverke risikoane knytte til Skugge-AI må selskap etablere tydelege retningslinjer for AI-bruk på arbeidsplassen. Desse retningslinjene bør fastsette spesifikke oppgåver og roller der AI er tillate. ifølgje nylege undersøkingar er omtrent 50% av amerikanske selskap i ferd med å oppdatere interne retningslinjer for å styre bruken av AI-verktøy som ChatGPT og redusere Skugge-AI.
Sjølv om eit fullstendig forbod mot AI-bruk kan verke som det tryggaste alternativet, inneber det også at ein går glipp av fordelane AI-teknologien kan tilby. Nokre selskap, som Apple, Amazon, Samsung og Goldman Sachs, har innført delvise forbod mot AI-bruk på jobb. Likevel bør bedrifter vurdere å tillate framtidig AI-bruk med godkjenning, då AI-verktøy stadig utviklast og kan vere verdifulle i framtida.
I tillegg finst det beste praksisar som selskap kan følgje for å optimere AI-bruk:
1. Gå på treningskurs: Mange gratis AI-treningmaterialer er tilgjengelege på nettet, som kan hjelpe tilsette med å setje seg inn i AI-applikasjonar og beste praksisar.
2. Unngå å erstatte jobbar: AI er enno ikkje i stand til å fullstendig erstatte menneske i ulike oppgåver. Ein rapport viser at AI-verktøy ikkje har hatt noko innverknad på å fjerne jobbroller for 63% av toppleiarar som er del av organisasjonar som nyttar AI for skriveoppgåver.
3. Beggrens AI-bruken: Avgrens bruken av AI til spesifikke oppgåver og utpeikte botar. Verktøy som ChatGPT og Claude 3 tilbyr eignaheit for ulike føremål, og ein bør gi nøye vurdering til promptskriving for optimale resultat.
4. Ha kontinuerleg oppdatering: Hald deg oppdatert på dei siste utviklingane og framsteg innan AI-teknologi for å sikre at dei mest effektive verktøya vert nytta. Nylege testar har indikert at Claude 3 gir betre teksteresultat samanlikna med ChatGPT.
Til slutt, er det avgjerande å hugse at genererande tekst- eller biletebotar ikkje er verkeleg «intelligente.» Menneskeleg tilsyn er nødvendig for å verifisere og validere alle resultat frå AI-verktøy for å hindre unøyaktigheiter eller falskdommar.
Ettersom utbreiinga av AI fortsett å auke, må selskap proaktivt adressere problemet med Skugge-AI for å trygge drifta deira, beskytte sensitiv data og overhald reguleringar. Ved å implementere omfattande retningslinjer og halde seg informert om AI-teknologi kan bedrifter ta i bruk fordelane med AI samtidig som dei minimera risikoane knytte til uautorisert AI-bruk.
Spørsmål og svar
The source of the article is from the blog queerfeed.com.br