Kunstig intelligens (AI) har vist si innverknad på ulike område, som å skape deepfake-bilete, komponere musikk, og til og med køyra racarbilar. Men verkningar på rettssystemet er like viktige og reiser alvorlege bekymringar.
Domstolane stolar på lova, presentert av advokatar, for å ta rettferdige avgjerder. Nyleg har det vore ein urovekkande utvikling der falsk lov, generert av AI, blir introdusert i juridiske tvistar. Dette ikkje berre reiser spørsmål om lovlegheit og etikk, men truar òg truverdet og tilliten til våre globale rettssystem.
Korleis kjem desse falske lovene til?
Generativ AI, som ChatGPT, har evna til å produsere nytt innhald basert på enorme mengder treningsdata. Når provosert, kan desse AI-modellane generere tekst og audiovisuelle element. Sjølv om innhaldet kan vere visuelt overtydande og overbevisande, er det meir sårbart for unøyaktigheit. Dette fenomenet, kjent som «hallusinasjon,» skjer når AI-modellen prøver å fylle inn tomromma i treningsdataene sine. Sjølv om generativ AI-hallusinasjon kan bli sett på som ein kreativ prosess i visse samanhengar, blir det problematisk når det blir brukt i juridiske prosessar. Dette er særleg bekymringsfullt med tanke på tidspresset på advokatar og avgrensa tilgang til juridiske tenester, noko som kan føre til slurvete forsking og dokumentførebuing, med påfølgjande omdømmeproblem for juridisk yrke og mangel på offentleg tillit til rettsforvaltninga.
Tilfelle av desse falske lovene har allereie kome for dagen. Eit merkeleg tilfelle er Mata v Avianca i USA i 2023, der advokatar leverte inn eit kortfattig til ein rett i New York, som inneheldt falske utdrag og domskjelder. Forskinga for dette kortfatta blei gjort med hjelp av ChatGPT, og utan å vere klar over dens hallusinatoriske evne, feila advokatane i å verifisere eksistensen av dei siterka sakene. Konsekvensane var alvorlege, med retten avvisande saka, pålegg av sanksjonar til advokatane, og avsløring av handlingane deira for allment innsyn.
Liknande tilfelle av falske saker har kome fram, som Michael Cohen, tidlegare advokat for Donald Trump, som gav sin eigen advokat saker generert av Google Bard, ein annan generativ AI-chatbot. Desse sakene, trudde å vere legitime, vart inkluderte i eit kortfattig ført inn for US Federal Court. Også Canada og Storbritannia har opplevd hendingar med falske saker.
Om denne trenden får utvikla seg utan inngriping, har det potensiale til å undergrave allmentilliten i rettssystemet. Advokatar må vere føresiktige og utvise tilstrekkeleg ansvarsfråsegne når dei nyttar generativ AI-verktøy for å sikre at dei ikkje fører retten bak lyset, skadar kundane sine interesser, eller kompromitterer rettsstatsprinsippa.
Det blir gjort forsøk globalt for å taka tak i denne problematikken. Fleire juridiske regulatore og domstolar har gjeve ut retningsliner og meiningar om den ansvarlege bruken av generativ AI. Nokre USA-statar og domstolar har til og med vurdert forbod mot bruken av AI. Storbritannia, British Columbia, New Zealand, og Australia har òg utvikla retningsliner for å navigera bruken av generativ AI i juridisk praksis.
Sjølv om desse retningslinene utvilsomt bidrar til å auke forståing og kunnskap om generativ AI blant advokatar og dommarar, er det behov for ein meir omfattande tilnærming. Advokatar må ikkje sjå på generativ AI som ein erstatning for deira ekspertise og vurderingsevne. Det er avgjerande at dei verifiserer nøyaktigheita og pålitelegheita til informasjonen dei mottar gjennom desse verktøya.
I Australia blir det tilrådd at domstolar adopterer praksisnotatar eller reglar som handlar om bruken av generativ AI i juridiske prosessar. Dette vil skape eit tydlegare rammeverk for advokatar, oppmode til ansvarleg bruk av desse verktøya, og sikre transparens og etisk framferd i rettssystemet.
Medan den juridiske profesjonen fortsett å inkorporere AI-teknologi, er det avgjerande å finne ein balanse mellom å nyttiggjere fordelane og vareta integriteten til våre rettssystem. Berre gjennom ansvarleg bruk og grundig verifisering kan vi unngå fellane til falsk lov og oppretthalde allmennens tillit til rettsforvaltninga.
The source of the article is from the blog lisboatv.pt