Microsoft ønskjer å avvise søksmål om brot på opphavsrett frå The New York Times

Microsoft har levert inn ein førespurnad i føderal rett for å avvise delar av eit søksmål om brot på opphavsrett retta mot selskapet av The New York Times Company. Søksmålet, inngitt den 27. desember, anklagar Microsoft og deira samarbeidspartnar OpenAI for å bruke Times-artiklar til å trene deira AI-teknologiar, inkludert den populære chatbotten ChatGPT. Microsoft argumenterer for at bruken av store språkmodellar (LLM), som chatbots, ikkje erstattar marknaden for nyheitsartiklar dei vart trent på.

I si førespurnad, tek Microsoft ein samanlikning mellom LLM og videokassettopptakarar (VCR), og seier at både teknologiane er tillatne etter opphavsretten. Førelingen hevdar at opphavsrettslova ikkje hindrar bruken av LLM meir enn det gjorde for VCR, spelande piano, kopimaskinar, personlege datamaskinar, internett eller søkjemotorar.

Saka vekkjer minne frå slutten av 1970-talet då filmane saksøkte Sony for deira Betamax VCR, med påstand om at det ville lette ulovleg kopiering av filmar og TV-program. Til slutt slo retten fast at personleg kopiering av innhald for visingsføremål fall under sitatretten.

Microsofts førespurnad er samanfallande med ein liknande førespurnad frå OpenAI, som hevdar at The New York Times ikkje gav bevis for reell skade. Times argumenterte for at inntektene deira vart negativt påverka dersom lesarar brukte Microsoft sin chatbot for å utforske anbefalingar frå Wirecutter, ein gjennomgangsside eigd av The Times, i staden for å klikke på tilvisningslenker. Microsoft kontra med at søksmålet ikkje klarte å demonstrera ein betydeleg omdirigering av inntekter frå Wirecutter.

Det er verdt å merka seg at The New York Times er det første store amerikanske mediaselskapet som saksøker Microsoft og OpenAI for opphavsrettsproblematikk knytt til skriftlege verk deira. Andre søksmål knytt til opphavsrett har vorte levert av forfattarar, koderarar og ulike grupper mot selskap som utviklar generative AI-teknologiar.

Medan Microsoft hevdar sitatretten og viser til den transformative naturen til chatbots, søkjer dei ikkje å avvise argument mot sitatretten og planlegg å ta opp desse bekymringane på eit seinare tidspunkt. Verken Microsoft eller The New York Times har gitt umiddelbare kommentarar om saka.

Til samanlikning, søker Microsoft med si førespurnad å utfordre påstandane frå The New York Times, og argumenter for at bruken av Times-artiklar til å trene AI-teknologiar er juridisk tillate og ikkje gjer skade på marknaden for nyheitsartiklar. Utfallet av dette opphavrettsøksmålet vil ha implikasjonar ikkje berre for Microsoft og OpenAI, men også for andre selskap som opererer innan generativ AI.

Ofte stilte spørsmål:

1. Kva går opphavsrettsøksmålet mot Microsoft frå The New York Times Company ut på?
– Søksmålet hevdar at Microsoft og OpenAI har brukt Times-artiklar til å trene deira AI-teknologiar, inkludert chatbotten ChatGPT.

2. Kva argumenterer Microsoft for i si førespurnad for å avvise delar av søksmålet?
– Microsoft argumenterer for at bruken av store språkmodellar (LLM), som chatbots, ikkje erstattar marknaden for nyheitsartiklar dei vart trent på. Dei samanliknar LLM med videokassettopptakarar (VCR) og seier at begge teknologiane er tillatne etter opphavsretten.

3. Kva er samanlikninga til Betamax VCR-saka frå slutten av 1970-talet?
– Saka minner om søksmåla mot Sony for deira Betamax VCR, der filmane meinte det ville lette ulovleg kopiering av innhald. Retten slo til slutt fast at personleg kopiering av innhald for visingsføremål fall under sitatretten.

4. Kva er OpenAI si posisjon i saka?
– OpenAI leverte òg inn ein førespurnad der dei hevdar at The New York Times ikkje gav bevis for reell skade forårsaka av deira AI-teknologiar. Dei argumenterte mot ei signifikant omdirigering av inntekter frå Wirecutter, ein gjennomgangsside eigd av The Times.

5. Har Microsoft påstått sitatretten?
– Ja, Microsoft påstår sitatretten, og viser til den transformative naturen til chatbots. Likevel planlegg dei å ta opp bekymringar mot sitatretten på eit seinare tidspunkt.

Definisjonar:

– LLM: Store språkmodellar brukt i AI, som chatbots.
– VCR: Videokassettopptakarar som tillèt opptak og avspeling av videoar.
– Sitatrett: Ei juridisk doktrine som tillèt den avgrensa bruken av opphavsrettsmateriale utan løyve frå opphavsrettshaldaren.

Relaterte lenker:

– Microsoft
– OpenAI
– The New York Times Company

The source of the article is from the blog oinegro.com.br

Privacy policy
Contact