Kunstig intelligens (AI) gjer utvilsamt store framsteg og bidreg til ulike bransjar. Frå betring av analysar av mammogram til revolusjonering av infrastrukturutvikling, har AI potensialet til å gjere endå meir godt i framtida. Likevel ser svaret frå regjeringa på denne teknologiske fronten ut til å vere avgrensa.
Me treng ei akutt og fremsynt strategi for AI-arbeidsstyrken, liknande på NHS sin arbeidsstyrkestrategi, som sikrar ei rettferdig fordeling av moglegheiter på tvers av regionar. Vidare er koordineringa av offentlege sektororganisasjonar og forståinga av AI si rolle i infrastrukturutvikling avgjerande. Men kanskje den mest kritiske aspektet er etableringa av solide reguleringar som gjer AI i stand til å blomstre samtidig som ein førebyggjer potensielle problem.
Den tradisjonelle lovgivingsprosessen, som involverer primær- og sekundærlovgiving, er ineffektiv for å regulere AI på grunn av den raske utviklingstakten. Når lovar vert vedtekne, er dei allereie utdaterte. Me kan ikkje regulere noko utan fullt ut å forstå potensialet eller forutsjå framtidige utviklingar.
Å overlate reguleringa utelukkande til regjeringa er heller ingen løysing. Offentlege politiske spørsmål knytt til AI skal avgjerast av parlamentet, med regulerarar som implementerer politikken. For å oppnå dette, må me tilpasse våre parlamentariske prosessar. Eit forslag er å gi Vitenskaps-, innovasjons- og teknologikomiteen makt, moglegvis i samarbeid med Nærings- og handelskomiteen. Gjennom primærlovgiving kunne komitear få fullmakta til å regulere på vegne av parlamentet, samtidig som dei held regelmessig tilsyn.
Parlamentet må ha autoritet og ekspertise til å regulere AI i den farta det utviklar seg. Nye prosessar i parlamentet har blitt teke i bruk tidlegare når det har vore nødvendig, og regulering av AI er ein klassisk sak for endring.
Eit anna viktig aspekt som regjeringa har mislukkast med å anerkjenne, er risikoen for at AI vert offer for ein skjeiv «tech bro»-kultur. Det er ein fare for at diskriminering blir innarbeidd i data sett, og forsterkar ulikheitar som offentleg politikk siktar på å utrydde. Open Data Institute understrekar viktigheten av solid datainfrastruktur for å takle desse skjeive og diskriminerande praksisane.
AI-industrien viser allereie kjønnsulikvekt og skjeivheitar. Ei undersøking av Fawcett-selskapet avdekka at mange menn som arbeider med AI ikkje meiner det er nødvendig med kjønnsbalanse i arbeidsstokken. Slike haldningar demotiverer kvinner frå å gå inn i og bli i industrien, og berøver den verdifull talent.
For at AI skal utvikle seg på ein etisk og inkluderande måte, må alle ha ein del i reguleringa. Det er nødvendig at kvinner, så vel som menn, bidreg til å forme AI si framtid gjennom parlamentet.
Til samanfatning krev reguleringa av AI ein proaktiv og tilpassande tilnærming. Ved å gi komitear fullmakta og ta i bruk nye prosessar i parlamentet, kan me sikre at AI blir regulert effektivt og etisk. Vidare er det avgjerande å ta tak i skjeivheiter og kjønnsulikvekter i industrien for å fremje likestilling og mangfald i AI-utvikling. Det er gjennom felles innsats og parlamentarisk involvering at AI kan nå sitt fulle potensial til beste for samfunnet.
The source of the article is from the blog radardovalemg.com