I ei nyleg kunngjering avslørte Microsoft planen sin om å investere €3,2 milliardar ($3,5 milliardar) i Tyskland dei neste to åra. Denne investeringa har som mål å doble selskapet sin infrastrukturkapasitet for kunstig intelligens (AI) og datacenter i landet, samtidig som dei utvider opplæringsprogramma sine. Dette trekket følgjer ein liknande investeringsinitiativ som vart kunngjort for Storbritannia i november 2023. Begge landa ser desse investeringane som avgjerande steg for å konkurrere på globalt nivå innanfor AI-feltet.
Likevel bleiknar desse investeringane i samanlikning med dei betydelege økonomiske forpliktingane som er gjort av skytenesteleverandørar med base i USA over heile verda, særleg i USA. Sidan AI fortsett å få økonomisk og militær betydning, tek regjeringar i aukande grad tiltak for å sikre tilgangen sin til denne transformative teknologien. Men spørsmålet som oppstår er: burde mindre økonomiar forsøke å konkurrere direkte eller utforske alternative strategiar?
Ian Hogarth si innflytelsesrike essay «AI Nationalism» spådde at regjeringar ville prioritere å fremje dei nasjonale AI-industriane sine når AI blir meir kraftfull og viktigheita aukar. Denne spådommen har vist seg å stemme, sidan mange land aukar den offentlege finansieringa for AI-forsking og prioritering. I tillegg har vern av nasjonale selskap påverka reguleringar, som ein ser i tilfelle Tyskland og Frankrike sine forsøk på å mildne aspekt av det landemerke AI-regelverket i Europa for å verne om eigne AI-kjemparar.
Sjølv om regjeringshandlignane har fokusert på ulike AI-faktorar, som computational power og datasikkerheit, var ikkje viktigheita av compute i AI-framsteg og politikk opphavleg understreka. Regjeringar over heile verda har tatt betydelege steg for å sikre tilgangen til berekraftressursar eller avgrense rivalane si tilgang. Til dømes innførte USA eksportrestriksjonar på avanserte halvleiarkrystallar og utstyr for å avgrense Kina si tilgang til moderne teknologi. Vidare har land som USA og Kina tilbydd subsidier for å fremje produksjonen av nasjonale halvleiarkrystallar, samtidig som dei vurderer etableringa av statsdrevne compute-kluster.
Utfordringa ligg i omfanget av compute som er naudsynt for avanserte AI-prosjekt. Mange land kan slite med å ha råd til den nødvendige infrastrukturen, og dette har ført til tanken om maktdeling eller samarbeid med land som allereie er leiande innanfor AI-utvikling. Å bygge modellar på skyplattformer fysisk plassert andre stader kan vere ein meir fornuftig tilnærming for nokre nasjonar. På same måte som land er avhengige av kvarandre for strategisk viktige teknologiar, kan fremjing av multinasjonale styresmakter innanfor AI sikre rettferdig tilgang og hindre ressurskonkurranse som påverkar dei globale maktforholda.
Oppsummert presenterer oppkomsten av AI nasjonalisme både utfordringar og moglegheiter for land over heile verda. Medan investeringar i AI-infrastruktur er viktige steg, er det avgjerande å anerkjenne dei praktiske avgrensingane mindre økonomiar står overfor. Å oppmuntre til samarbeid, dele ressursar og fremje multinasjonale styresmakter innanfor AI vil vere nøkkelen for å forme ei framtid der fordelane med AI er tilgjengelege for alle nasjonar.
The source of the article is from the blog exofeed.nl