Kunstig intelligens (AI) har revolusjonert mange bransjar, men har også blitt eit toegga sverd innanfor cybersikkerheit. Medan AI byr på enormt potensiale for framsteg, utgjer det òg betydeleg risiko når det blir brukt av slemme aktørar. Ferske avsløringar frå Microsoft og OpenAI har kasta lys over den aukande bruken av generativ kunstig intelligens (GenAI) av statssponsorerte truslar.
Land som Iran, Nord-Korea, Russland og Kina har alle nytta krafta til GenAI for å auke sin evne til å angripe på nettet. Ved å utnytte store språkmodellar frå Microsoft og OpenAI har desse nasjonane kunna gjennomføre angrep med større effektivitet. Integreringa av AI har spesielt styrka deira innsats innanfor sosial manipulasjon, noko som har resultert i meir overtydande deepfakes og forsøk på å klone stemmer, med mål om å infiltrere kritiske system.
Til dømes brukte Iran GenAI for å utføre phishing-angrep der dei utga seg for å vere ei internasjonal utviklingsorganisasjon og ei nettside som retta seg mot feminister. Desse eksempla framhevar den stadige utviklinga og sofistikeringa av nettovergangar som blir orkestrert av fremmede motstandarar. I ei sjokkerande avsløring vart det nyleg oppdaga at ein trusselaktør støtta av Kina, Volt Typhoon, hadde klart å infiltrere den kritiske infrastrukturen til vestlege nasjonar i heile fem år.
Integreringa av AI i nettovergangar stiller forsvararane overfor ei unik utfordring. Det blir stadig vanskelegare å skilje AI-dreivne angrep frå tradisjonelle, noko som gjer oppdaging og mottiltak meir komplekst. Dette krev at selskap som produserer AI-teknologiar implementerer ekstra kontrollar og sikringstiltak for å handtere desse utfordringane effektivt. Likevel er det viktig at organisasjonar prioriterer grunnleggande cybersikkerheitsprinsipp, som fleirfaktorautentisering og forsvar basert på tillit, uavhengig av tilstedeværelsen av AI.
Sjølv om Microsoft og OpenAI så langt ikkje har identifisert store angrep som involverer dei store språkmodellane dei overvakar nøye, legg dei vekt på viktigheita av deling av informasjon og samarbeid med forsvarsgemenskapen. Desse innsatsane har som mål å vere eitt steg føre trusselaktørane og å hindre eventuell misbruk av GenAI, samtidig som dei kontinuerleg innovasjonar for å oppdage og imøtegå nye truslar.
I dette stadig skiftande digitale landskapet aukar intensiteten i kampen mellom dei som utfører cyberangrep og dei som forsvarar seg. AI-dreivne nettovergangar utgjer ein unik og formidabel trussel, som krev kontinuerleg årvåkenheit og førebyggjande tiltak frå organisasjonar. Gjennom samarbeid, kunnskapsdeling og investering i solide cybersikkerhetspraksis kan forsvarsgemenskapen redusere risikoen knytt til den ondsinna bruken av kunstig intelligens.
FAQ
Spørsmål: Kva er konsekvensane av kunstig intelligens (AI) innanfor cybersikkerheit?
Svar: AI har revolusjonert mange bransjar, inkludert cybersikkerheit. Men samtidig som den byr på potensiale for framsteg, utgjer den òg betydeleg risiko når den blir brukt med onde intensjonar.
Spørsmål: Kva land har nytta generativ kunstig intelligens (GenAI) i nettovergangar?
Svar: Land som Iran, Nord-Korea, Russland og Kina har utnytta krafta til GenAI for å auke evna si til å gjennomføre angrep på nettet.
Spørsmål: Korleis har AI styrka nettovergangar i sosial manipulasjon?
Svar: Integreringa av AI har styrka innsatsen innanfor sosial manipulasjon, noko som har ført til meir overtydande deepfakes og forsøk på å klone stemmer for å infiltrere kritiske system.
Spørsmål: Kan du gi eit døme på ei nettovergang med bruk av GenAI?
Svar: Iran nytta GenAI til å gjennomføre phishing-angrep der dei utga seg for å vere ei internasjonal utviklingsorganisasjon og ei nettside som retta seg mot feminister.
Spørsmål: Kva utfordringar står forsvararane overfor når det gjeld integreringa av AI i nettovergangar?
Svar: Det blir stadig vanskelegare å skilje AI-dreivne angrep frå tradisjonelle, noko som gjer oppdaging og mottiltak meir komplekst.
Spørsmål: Kva tiltak bør selskap som produserer AI-teknologiar implementere for å handtere desse utfordringane?
Svar: Selskap bør implementere ekstra kontrollar og sikringstiltak for å effektivt handtere utfordringane som AI-dreivne nettovergangar utgjer.
Spørsmål: Kva slags cybersikkerhetspraksis bør organisasjonar prioritere?
Svar: Organisasjonar bør prioritere grunnleggande cybersikkerheitsprinsipp, som fleirfaktorautentisering og forsvar basert på tillit, uavhengig av tilstedeværelsen av AI.
Spørsmål: Korleis bidrar Microsoft og OpenAI til forsvar mot AI-dreivne nettovergangar?
Svar: Microsoft og OpenAI legg vekt på viktigheita av deling av informasjon og samarbeid med forsvarsgemenskapen for å halde trusselaktørane eitt steg føre og hindre misbruk av GenAI.
Definisjonar av viktige termar
– Kunstig intelligens (AI): Simulering av menneskeleg intelligens i maskinar som er programmerte til å tenkje og lære på same måte som menneske.
– Generativ kunstig intelligens (GenAI): AI-modellar som kan generere innhald, som tekst, bilete eller stemme, basert på treningsdata.
– Phishing-angrep: Nettovergangar der angriparar lurar enkeltpersonar til å avsløre sensitive opplysningar gjennom svindlande e-postar eller nettsider.
– Sosial manipulasjon: Bruk av psykologisk manipulasjon til å lure enkeltpersonar og få tilgang til konfidensiell informasjon eller system.
The source of the article is from the blog trebujena.net