I takt med at protestene til tusenvis av bønder intensiveres ved Punjab-Haryana-grensen, har deres sak fått betydelig støtte på sosiale medier. Aktivister innen jordbruket har strategisk brukt generativ kunstig intelligens for å imøtegå nettkampanjer som svartmaler dem og gi synlighet til deres fortellinger.
En grundig analyse utført av India Today’s Open-Source Intelligence (OSINT) avdekket organiserte innsatser på X (tidligere kjent som Twitter) fra begge sider av konflikten. Støttespillere av bøndene anklager Haryana- og sentralregjeringen for å bruke overdreven makt og en autoritær tilnærming. På den andre siden kaller pro-regjeringens kontoer protestantene motivert av politikk og krever streng politiaksjon.
Interessant nok viser kampanjene på begge sider identiske innlegg, der brukere kopierer og limer inn meldinger uten å endre et eneste ord eller emneknagg.
Det er tydelig at personer tilknyttet BJP og deres tilhengere er de mest vokale kritikerne av bøndenes protest i den virtuelle verden. For eksempel ble en tweet om Minimum Support Price (MSP) regime av «sosiale medier-aktivist» Ravi Bhadoria, en tilhenger av BJP-ledelsen, replikert av flere brukere den 14. februar. Andre tweets forsøkte å diskreditere protestantene, kritiserte Punjab-politiet for å ikke holde marsjen inne i delstaten og argumenterte for strengere polititiltak, alle med små variasjoner i emneknagger.
Aktivistene ser ut til å bruke nettkampanjer for å gjenvinne terreng mistet etter at populære X-kontoer tilhørende støttespillere og bondeledere ble suspendert. Flere tweets fra pro-bondekontoer ble gjennomgått og funnet å være slående like, der de understreket protesterendes besluttsomhet, kritiserte regjeringen og trakk sammenligninger mellom PM Narendra Modi og den beryktede General (Reginald) Dyer. De dokumenterte også påstått Felling av politiet i Haryana ved Sanghu-grensen med Punjab. Noen innlegg propagerte bare talene til bondeledere og feiret stoltheten til Jats og Sikher, som er de dominerende jordbruksfellesskapene i Haryana og Punjab.
Kampen på den digitale arenaen rundt bøndenes protest fikk fart på X den 9. februar, noen dager før den offisielle lanseringen av marsjen mot Delhi. Populære engelske emneknagger som #FarmersProtest2024, #farmerprotests2024 og #KisanAndolan har fått betydelig oppmerksomhet og samlet millioner av omtaler og deltakelser. Emneknagger på hindi og gurmukhi-språk er også mye brukt.
Det sosiale medieanalysefirmaet Talkwalker rapporterte at emneknaggen #FarmersProtest2024 alene hadde 3,9 millioner deltakelser, etterfulgt av #FarmerProtest2024 og #KisanAndolan med henholdsvis 1,7 millioner og 1,3 millioner deltakelser. Krenkende emneknagger brukt av kritikere av protestene ble fjernet av X, men de hadde likevel dukket opp i mange innlegg under analysen.
I en nyskapende utvikling har sosiale medieaktivister utnyttet kraften i generativ kunstig intelligens for å effektivt spre sitt budskap. I AI-genererte bilder og videoer som deles av jordbruksaktivister, blir protestantene framstilt som fredelige mens de går langs grusveier, holder demonstrasjoner med traktorene sine blant sperringer og piggtråd, deler mat med politifolk og til og med hever Nishan Sahib, det hellige symbolet på sikhismen, på vollene til Red Fort. Det er imidlertid viktig å merke seg at denne teknologien også har blitt utnyttet for å krenke protestantene.
Mens bøndene fortsetter å konfrontere politiets motstand, bruker de sosiale medieplattformer for å forsterke kravene sine og få stemmen sin hørt over hele nasjonen og utover.
Spørsmål og svar om bøndenes protest og sosiale medier
The source of the article is from the blog lokale-komercyjne.pl