Økonomiske svindeltilfeller utvikler seg, drevet av økende bruk av generativ kunstig intelligens (AI) teknologi av kriminelle. Selskaper som forbyr ansatte å bruke AI er ikke immune mot disse svindeltilfellene, da kriminelle bruker AI-verktøy som ChatGPT og FraudGPT til å lage overbevisende deepfake videoer og realistiske phishing-e-poster. Utbredelsen av disse svindeltilfellene er tydelig, med 65% av organisasjonene som opplever forsøkte eller faktiske betalingssvindel i 2022, ifølge en undersøkelse fra Association of Financial Professionals.
Phishing-e-poster forblir en vanlig taktikk, der kriminelle utgir seg for å være betrodde kilder og lurer mottakere til å dele sensitive opplysninger eller utføre svindelforsendelser. Bruken av generativ AI gjør det vanskeligere å skille mellom ekte og falske e-poster. Tidligere ville grammatikkfeil eller rart skriftspråkvekket mistanke, men nå kan kriminelle utnytte AI til å lage troverdige e-poster som til og med utgir seg for å være selskapets ledere.
En beryktet sak i Hongkong viser seg som en advarselshistorie. En finansansatt mottok en henvendelse om overføring på 25,6 millioner dollar fra et deepfake videomøte med selskapets CFO og kolleger basert i Storbritannia. Først etter at den ansatte kontaktet hovedkontoret, ble bedrageriet oppdaget. Denne hendelsen viser det imponerende nivået av troverdighet som oppnås gjennom AI-drevne deepfakes.
Den underliggende utfordringen ligger i tilgjengeligheten av generative AI-verktøy og den store mengden informasjon tilgjengelig på nettet som kan brukes til å lage overbevisende phishing-e-poster. Videre har spredningen av API-er og finansielle transaksjonsplattformer utvidet angrepsflaten for kriminelle. Automatisering spiller også en betydelig rolle, da svindlere kan skalere opp angrep raskt og øke sjansene for suksess.
For å bekjempe AI-drevne økonomiske svindeltilfeller, vender finansbransjen seg til egne generative AI-modeller. Selskaper som Mastercard investerer i AI-teknologi for å oppdage og forhindre svindel. Imidlertid krever håndtering av dette problemet en flerdimensjonal tilnærming, inkludert opplæring av ansatte, robuste sikkerhetstiltak og kontinuerlig tilpasning til endrede taktikker.
Oppsummert må selskaper erkjenne at det å bare forby ansatte å bruke generativ AI ikke er nok til å beskytte seg mot AI-drevne økonomiske svindeltilfeller. Det er avgjørende å implementere omfattende strategier som kombinerer teknologi, ansatt bevissthet og bransjesamarbeid for å ligge foran stadig skiftende trusler.
Vanlige spørsmål om AI-drevne økonomiske svindeltilfeller
Spørsmål: Hvilken teknologi bruker kriminelle for å lage overbevisende svindeltilfeller?
Svar: Kriminelle bruker generativ kunstig intelligens (AI)-teknologi, som ChatGPT og FraudGPT, til å lage overbevisende deepfake videoer og realistiske phishing-e-poster.
Spørsmål: Er selskaper som forbyr ansatte å bruke AI immune mot disse svindeltilfellene?
Svar: Nei, selskaper som forbyr ansatte å bruke AI, er ikke immune mot disse svindeltilfellene. Kriminelle kan fortsatt bruke AI-verktøy til å lage svindeltilfeller, selv om ansatte ikke har lov til å bruke AI selv.
Spørsmål: Hvor utbredt er disse svindeltilfellene?
Svar: Ifølge en undersøkelse fra Association of Financial Professionals opplevde 65% av organisasjonene forsøkte eller faktiske betalingssvindeltilfeller i 2022.
Spørsmål: Hva er en vanlig taktikk brukt i disse svindeltilfellene?
Svar: Phishing-e-poster forblir en vanlig taktikk der kriminelle utgir seg for å være betrodde kilder for å lure mottakere til å dele sensitive opplysninger eller utføre svindelforsendelser.
Spørsmål: Hvordan gjør generativ AI det vanskeligere å oppdage falske e-poster?
Svar: Generativ AI gjør det mulig for kriminelle å lage overbevisende e-poster som til og med utgir seg for å være selskapets ledere, noe som gjør det vanskeligere å skille mellom ekte og falske e-poster.
Spørsmål: Kan du gi et eksempel på en sak der AI-drevne deepfakes ble brukt i en svindel?
Svar: I Hongkong mottok en finansansatt en henvendelse om overføring på 25,6 millioner dollar fra et deepfake videomøte med selskapets CFO og kolleger. Det var først etter at vedkommende kontaktet hovedkontoret at bedrageriet ble oppdaget.
Nøkkelord:
– Generativ kunstig intelligens (AI): Teknologi som kan generere nytt innhold (som tekst eller bilder) basert på mønstre og eksempler den har lært.
– Deepfakes: Manipulerte videoer eller bilder opprettet ved hjelp av AI for å få det til å se ut som om noen sier eller gjør noe de aldri faktisk gjorde.
Foreslåtte relaterte lenker:
– Mastercard: Lær mer om AI-teknologien som brukes av selskaper som Mastercard for å oppdage og forhindre svindel.
The source of the article is from the blog anexartiti.gr