Bekymring hos Statsadvokater angående Biden sin kunstige intelligensdirektiv

Ein gruppe med statsadvokatar har uttrykt bekymring angåande eit direktiv underskrive av President Biden i fjor, og advarar om at det kan føra til auka grad av statleg kontroll over kunstig intelligens (KI) og potensiell politisk utnytting. Koalisjonen av statsadvokatar, som blir leia av statsadvokat Sean Reyes frå Utah, argumenterer for at direktivet søkjer å sentralisera kontrollen over KI-teknologi som blir utvikla av privat sektor. Dei er også bekymra for at denne kontrollen kan bli misbrukt for å sensurera påstått «feilinformasjon».

President Biden underskrive direktivet i oktober, med målet om å etablera nye standardar for KI-sikkerheit samtidig som personvern, arbeidstakarrettar og forbrukarvern blir ivaretatt. Utviklarar blir pålagt å dela testresultat og annan relevant informasjon med regjeringa. Direktivet hadde også som intensjon å beskytta amerikanarar frå KI-baserte svindel ved å setja standardar som skil mellom KI-generert og autentisk innhald.

Likevel påpeikar statsadvokatane at direktivet gir Handelsdepartementet ein «gatekeeper-funksjon» for å overvaka KI-utviklinga. Dei argumenterer for at direktivet legg ein «ugjennomsiktig og udemokratisk prosess» på utviklarar og kan hemma KI-innovasjon, forsterka dominansen til større teknologiselskap og ikkje tilstrekkeleg beskytta borgarane.

Statsadvokatane hevdar vidare at direktivet ikkje klargjer korleis den føderale regjeringa vil nytta den fremlagde informasjonen, og skapar det dei omtalar som ein «regjeringsstyrt svart boks». Dei kritiserer rapporteringskravet og antyder at det kan vera ein påskot for den føderale regjeringa til å identifisera KI-utviklarar og pressa dei til å alliera seg med administrasjonens preferansar.

I tillegg uttrykkjer statsadvokatane bekymring for at direktivet introdukserer partisk avgjerdstaking ved å kreva at utviklarar viser si evne til å kjempa mot «feilinformasjon». De understrekar at Lov om forsvarsproduksjon, som direktivet vart utstedt under, manglar myndigheit til å regulera KI-utvikling, men berre oppmodar til produksjon av KI.

I brevet sitt til handelsminister Gina Raimondo, oppmodar statsadvokatane om at spørsmål knytt til KI skal handterast gjennom den konstitusjonelle demokratiske prosessen i staden for presidentordre. De understrekar viktigheita av å oppretthalda rettsstaten og sikra at all KI-regulering er i samsvar med autoriserte presidenthandlingar og beskyttar mot sensur frå regjeringa.

Medan Biden-administrasjonen må navigera den komplekse oppgåva med å regulera KI, må dei gjera det med kongressen sin medverknad og respekt for konstitusjonelle prinsipp. Bekymringane som blir løfta av statsadvokatane, understrekar behovet for ein balansert tilnærming som unngår overdriven statleg kontroll, freistar innovasjon og verner om demokratiske prinsipp i formainga av framtida til KI.

Vanlege spørsmål:

1. Kva er statsadvokatane bekymra for angåande President Biden sitt direktiv om kunstig intelligens?
Statsadvokatane er bekymra for at direktivet kan føra til auka statleg kontroll over KI og potensiell politisk utnytting.

2. Kva er målet med direktivet?
Målet med direktivet er å etablera nye standardar for KI-sikkerheit samtidig som personvern, arbeidstakarrettar og forbrukarvern blir ivaretatt.

3. Kva krav sette direktivet for utviklarar?
Utviklarar blir pålagt å dela testresultat og annan relevant informasjon med regjeringa.

4. Kva bekymring har statsadvokatane angåande direktivets påverknad på KI-innovasjon?
Statsadvokatane argumenterer for at direktivet kan hemma KI-innovasjon, forsterka dominansen til større teknologiselskap og ikkje tilstrekkeleg beskytta borgarane.

5. Kva er statsadvokatenes bekymring angåande offentleggjeringa av informasjonen under direktivet?
Statsadvokatane hevdar at direktivet ikkje klargjer korleis den føderale regjeringa vil nytta informasjonen, og skapar ein «regjeringsstyrt svart boks».

6. Korleis ser statsadvokatane på rapporteringskrava i direktivet?
Statsadvokatane kritiserer rapporteringskrava og antyder at dei kan vera ein påskot for den føderale regjeringa til å identifisera KI-utviklarar og pressa dei til å alliera seg med administrasjonens preferansar.

7. Kva vektlegg statsadvokatane i brevet til handelsministeren?
Statsadvokatane legg vekt på viktigheita av å handtera KI-spørsmål gjennom den konstitusjonelle demokratiske prosessen og oppretthalda rettsstaten for å hindra sensur frå regjeringa.

Definisjonar:

– Kunstig intelligens (KI): Simulering av menneskeleg intelligens i maskiner som er programmert til å tenka og læra som menneske, utføra oppgåver som typisk krev menneskeleg intelligens og forbetra prestasjonen sin over tid.

– Presidentordre: Eit direktiv gjeve av presidenten i USA som styrer drifta av den føderale regjeringa. Det har lovmessig verknad og krev ikkje kongressgodkjenning.

– Feilinformasjon: Falsk eller misvisande informasjon som blir spredt med vilje for å villeia eller manipulera folks oppfatning av verkelegheita.

– Gatekeeper-funksjon: Handlinga med å kontrollera tilgang til noko, i dette tilfellet kontroll over KI-teknologi av Handelsdepartementet.

– Udemokratisk og ugjennomsiktig prosess: Ein prosess som manglar gjennomsiktighet og demokratisk avgjerdstaking, der avgjerd blir tekne utan klår synlegheit eller offentleg medverknad.

Foreslått relatert lenkje:
whitehouse.gov/ai (Den offisielle sida til Det kvite hus om KI)

The source of the article is from the blog trebujena.net

Privacy policy
Contact